Lager teater om Gleditschs naziprotest

Camilla Størseth og Ingvild Aarseth er blitt fanget av historien om Trøndelag teaters første teatersjef Henry Gleditsch og hans bruk av teateret i kampen mot nazistene.

• Les også: – Han provoserte nazistene

– Det var historien om motet og bruk av teater i motstandskampen som fanget oss, sier Camilla Størseth til NRK.

Skutt som sonoffer

Henry Gleditsch var en frittalende mann både på og utenfor scenen på Trøndelag teater. Revyer, ulovlig radio og tydelig tale mot okkupasjonsmakten provoserte tyskerne og 7. oktober 1942 ble han skutt sammen ni andre fremstående menn som sonoffer. Henrettelsene var ment som en advarsel fra de tyske okkupasjonsmyndighetene til den norske motstandsbevegelsen.

• Les også: Her leter de etter ofre fra krigen
• Les også: 70 år siden henrettelsene

– Tar de ikke meg, tar de noen andre

Viktor Huseby var økonomisjef ved Trøndelag teater. I et arkivopptak forteller han hva som skjedde da det ble innført unntakstilstand i 1942.

– Flere av oss i personalet anbefalte Henry å gå en tur i Bymarka da vi så dette med unntakstilstanden, bare for å få ham ut av bildet. Vi fryktet jo litt av hvert, fortalte Huseby.

Gleditsch svarer økonomisjefen at det ikke er noe poeng å stikke av.

– Finner de ikke meg, tar de bare noen andre, sier han til Huseby.

Som fryktet kom to tyske soldater for å hente teatersjefen. På vei ut av teateret snur Gleditsch seg mot kollegaen som står igjen i midten av trappen.

– Ja, ja, Viktor, så er det vel ikke mer, da, sier han til Husby.

Samler informasjon

Ingvild Aarseth og Camilla Størseth har arbeidet med prosjektet i ett år. De har samlet informasjon og snakket med etablerte skuespillere om Henry Gleditsch og hans stab.

I NRKs rikholdige arkiv, finnes også opptak av skuespillere som forteller om Gleditsch. Blant dem var Lasse Kolstad som ble tatt opp som elev ved Trøndelag Teater av Gleditsch på 40-tallet. Han hadde bedt om å få prøvespille, men én dag ringer teatersjefen Kolstad og sier at han tar ham inn usett.

– Han fortalte at de var nødt til å sende en personalliste fra teateret til naziststyret innen en viss dato og at jeg var nødt til å begynne på en nazistisk teaterskole hvis jeg ikke fikk plass på Trøndelag teater. Derfor tok han meg inn uten å ha sett meg, fortalte Kolstad.

• Les også: Heroisk teaterhistorie

Boikottet naziflagging

– Når vi gjør undersøkelser rundt det som skjedde, ser vi at det er mange versjoner av sannheten. Det kan stå noe i én bok og noe annet i en annen, sier Ingvild Aarseth til NRK.

Spesielt historien om hvordan teatersjefen boikottet å flagge da Quisling kom til byen og alle offentlige bygg var pålagt å heise flagget for å vise sin respekt, har fanget manusforfatterne.

– Etter mye om og men ble flaggstengene tatt ned for reparasjon. Vaktmesteren tok ned stengene, men likevel fikk Gleditsch pålegg om å flagge til Quislings besøk. Men da stengene kom opp igjen, var flaggene borte, forteller Camilla Størseth.

Tester skuespillere

Nå er manusforfatterne i gang med å teste ut ideer for stykket med skuespillere og komponisten er i gang med å lage musikken. Aarseth og Størseth regner med å bruke ett år på å skrive ferdig manuset.

– Målet er å ha premiere 7. oktober 2015. Da er det på dagen 73 år siden Henry Gleditsch ble skutt på Falstad, sier Størseth.