NRK Meny
Normal

Tårer og latter om dødsangst på Trøndelag Teater

Trøndelag Teater er i gang med Oscar og den rosa damen. En monolog om angsten for døden og Oscars siste 12 dager, med humor og alvor.

Ragnhild Sølvberg

Ragnhild Sølvberg bærer dramatikken på egne skuldre, og det holder godt.

Foto: Lasse Berre

Ragnhild Sølvberg.

Scenen er meget enkel. Det viktigste er mørke vegger og gulv, en lys platt midt på noen store ark og en blyant.

Foto: Lasse Berre
Ragnhild Sølvberg

Her er det mange stemninger og skifter som skal håndteres. Oscars opplevelser er mange og det er plass til refleksjon.

Foto: Lasse Berre
Oscar og den Rosa damen

Et gripende stykke om fortielse og død og om livslyst og humor. Her er det litt å lære.

Foto: Lasse Berre

Scenen er mørk, musikken er forsiktig, midt på er en lysere platt på føtter, svakt skrånende mot publikum i den lille salen. Akkurat i starten er den som et håndskrevet ark, et brev.

Siden får den flere funksjoner. Inn kommer Ragnhild Sølvberg og skal bære det hele.

Det er en dristig oppgave

Hun er mest den rosa damen som jobber på sykehuset og Oscar, 10 år gammel, uhelbredelig syk. Hverken hun eller scenen skifter drakt. Her er det framføring og tekst som skal gjøre forskjellen.

Mor og far viker unna samtalen om døden. Ja, det gjør de fleste andre også.

Den rosa damen er den eneste som tar imot Oscars tanker og gir ham spillerom og hjelper ham til å overleve sine siste dager, gir ham de rette ordene som gjør at han på sett og vis leve ut hele livet fra fødsel til død, med forelskelse, sjalusi, midtlivskrise og alderdom.

Mye refleksjon

For Oscar har mye å by på når han får hjelp til å komme seg ut av fortvilelses og fortielsens bur. Det kan være enklere enn ventet. Det er mye refleksjon i dette stykket og mye livslyst og humor. Teksten holder mål.

Slutten er varm og rørende, og for mange, politisk korrekt, der han ender guds favn.

God framføring

Ragnhild Sølvberg ser ut til å trives i denne monologen. Hun har det ekstra som kreves for å gjøre jobben. Hun skal skifte mellom gammel og barn, sinne og undring, fortvilt forelder og en skyldbetynget lege.

Scenen, og de ytterst få rekvisittene og musikken er riktige valg.

Jo, det røsker litt, på en øm og morsom måte, i vår iboende svakhet til å velge det vi tror er minste motstands vei og fortrenge vissheten om at livet faktisk har dødelig utgang.

Oscar var en raus og klok gutt, men like fullt en gutt.

Anmeldelsen bygger på generalprøven.