Skjærvø (36) søkte om ektefellepensjon (også kalt enkepensjon eller enkemannspensjon) da mannen hennes døde.
Hun og Cato Strand var samboere i tolv år og hadde to barn sammen. I 2011 fikk Cato påvist kreft med spredning, og døde etter kort tid. Ti dager før han døde giftet paret seg.men
Statens pensjonskasse avslo søknaden fordi de ikke hadde vært gift lenge nok. Regelverket sier nemlig at man må ha vært gift i over ett år for å få ektefellepensjon, dersom dødsfallet skyldes en sykdom som man visste om da giftermålet ble inngått.
Fire års kamp
Samboere har i utgangspunktet ikke krav på ektefellepensjon. Det kan likevel gjøres unntak, blant annet hvis paret har vært samboere over lang tid og har barn sammen. Statens Pensjonskasse mente imidlertid at det ikke foreligger særlige grunner for å gjøre unntak for Hilde, og at familiens økonomi er god nok.
Skjærvø har i fire år ført en kamp mot Statens pensjonskasse for å få ektefellepensjon likevel. Hun tapt saken både i Trygderetten og lagmannsretten - og nå også i Høyesterett.
«Høyesterett drøftet domstolens kompetanse til å overprøve vedtak etter bestemmelsen og kom til at avgjørelsen av om det skal tilkjennes pensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 32 tredje ledd andre punktum, tilligger forvaltningens frie skjønn, hvor «særlige grunner» ikke prøves fullt ut av domstolene. Vedtaket ble prøvet på bakgrunn av domstolenes begrensede kompetanse, og Høyesterett fant at det ikke forelå feil ved Trygderettens avgjørelse», heter det på domstol.no.
Det var Namdalsavisa som først omtalte Høyesteretts avgjørelse.
Ikke «særlige grunner»
Høyesterett påpeker at det er gjort unntak fra retten til enke- og enkemannspensjon for kortvarige ekteskap for å unngå spekulasjonsekteskap. Dette er ekteskap der personer gifter seg etter at de vet at medlemmet er sykt for å oppnå pensjon.
«For å unngå urimelige utslag av dette unntaket, er det gitt en dispensasjonshjemmel som pensjonskassen kan benytte der «særlige grunner» foreligger. Praksis etter bestemmelsen er meget streng.», heter det.
Høyesterett påpeker at avgjørelsen først og fremst har betydning for fastleggelsen av grensene for forvaltningens frie skjønn.
