En av de eldste er Helvetesveita, et navn den trolig har fått etter ei kneipe som ble kalt helvete. Etter hvert og kanskje ikke minst på grunn av bedehuset som ble opprettet i veita, fikk den navnet Sommerveita etter apoteker Otto Sommer.
Flittig brukt
Den går i dag, mellom Nordre gate mellom 2 og 4 og svinger opp til Torvet. Opprinnelig, fram til Stiftsgården ble bygd i rundt 1770, gikk den videre vestover og skal være en av byens mest brukte
At den vestlige delen av den ble kalt skitthullet på grunn av dreneringsproblemer her, forteller kanskje noe om hva ei veit var. Ei trang gate der regnvann, utslagsvann og andre skyllebøtter rant midt i veien. Egentlig betyr ordet grøft og er mest vanlig i Trondheim.
Asylveita
Foto: Tor BeisvågLandets første
I boka I veita av Per Christiansen finner du informasjon om 38 veiter i Trondheim.
Her er veitene og litt av historien rundt dem beskrevet, som Asylveita. Den har fått navnet fra Børneasylet. Det var Trondheim og Norges første barnehage. Den ble opprettet i 1837 av Selskabet De Nødlidendes Venner, senere Trondhjems Asylselskap.
De som vil ha en overisikt over veitene kan også gå til boka Veitene, Middelalderens gatenett i Trondheim av Johan Løkhaug, er de beskrevet med tekst og tegninger.
Flere bilder finnes på Trondheimsbilder.no.
