På vei inn til operasjonsstua på St. Olavs hospital kan man høre en svak dur fra et varmeskap. I taket skinner sterke lysstoffrør. Operasjonssykepleier Nina Christine Oldervik er i ferd med å åpne en pose med noe som ser ut som en penn, med en spiss nål.
– Det er rett og slett en kniv som går på strøm. Når den begynner å generere varme kommer det også en del røyk, forteller Oldervik til NRK.
I dag bruker legene nesten alltid elektrisk kniv til å brenne seg gjennom vevet, men svidd menneskekjøtt lager mye røyk.
– Vi merker det først og fremst på at det blir en brentlukt i rommet. Vi merker det umiddelbart, og for en god del av oss skaper det en del hodepine og vi blir slitne. I tillegg vet vi ikke hvilke konsekvenser det vil gi på lang sikt, sier Oldervik.
I dag har sykehusene gode ventilasjonsanlegg på operasjonsstuene. De har også et eget avsug på den elektriske kniven.
– Avsuget er som en kappe på pennen. Når røyken oppstår blir den sugd vekk, som i en støvsuger, forklarer hun.
– Samme som å røyke 30 sigaretter
Røyken kan være farlig for dem som jobber med operasjoner. Den kan inneholde mer enn 80 skadelige stoffer, og i dag finnes det ikke metoder som kan plukke opp partiklene fra røyken.
Ifølge Danmarks Radio er det et problem når personalet utsettes for røyk hver eneste dag, mer enn 200 dager i året.
– Undersøkelser peker på at det er det samme innholdet i kirurgisk røyk som i sigaretter. En hel dag på operasjonsstuen er det samme som å røyke 25–30 sigaretter, sier forskningssykepleier Susanne Friis Søndergaard til DR.
Leger og sykepleiere som jobber på operasjonsstuen har dobbelt så stor sannsynlighet for å få luftveisproblemer, og sykdommer som kols og kreft, skriver nettstedet.
Tester ut fem forskjellige masker
– Hvis røyken får lov til å være der i store mengder kan den være både irriterende og allergifremkallende. På lang sikt kan røyken i aller verste fall forårsake kreft, sier overlege på arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olavs hospital, Bjørn Hildt.
På et sykehus i den danske byen Viborg holder de på å teste ut fem ulike typer masker, som skal fange opp de farlige stoffene på en bedre måte. Alle masker har et filter, som kan holde 95 prosent av røykpartiklene borte.
Hildt har jobbet som overlege i mange år, men disse maskene har han ikke noe tro på.
– Maskene må være veldig tette skal de være effektive både for gass og røyk. Det er veldig tung å puste gjennom en maske som er så tett. Det går ikke an å bruke masker 10 timer en hel dag, sier Hildt.
– Jeg er nødt til å passe på at alt sitter skikkelig på. Ingenting skal komme ut.
Tilbake på St. Olavs hospital er Nina Christine Oldervik i gang med å ta på seg ei kirurgisk maske. Den må hun ha på seg under gynekologiske operasjoner.
– Denne har et HEPA-filter, som tar bort alt av viruspartikler i luften, forklarer operasjonssykepleieren.
Når legene for eksempel svir ut HPV-virus med laser, virvler viruset ut i rommet og de ansatte kan bli smittet. Maskene er derfor ekstra viktige under slike operasjoner.
– For meg som har brukt slike masker ei stund så går det greit. Skal vi stå med masken over lengre tid blir man litt sliten. Det er ikke så mye luft inne i maskene, sier Oldervik.
Hun håper de nye danske maskene som testes ut kommer til Norge.
– Absolutt. Både maskene og et større fokus på farene med at det er mye røyk.
– Synes du det er skummelt?
– Selvfølgelig er det skummelt. Vi vet hva røyken kan gjøre med kroppene våre, sier Oldervik.