Ekspert med klart råd: Dette bør Norge gjøre i fredstid

Tyrkias president godkjente nylig svensk Nato-medlemskap.

Det åpner opp for nye muligheter, mener Marit Arnstad. Hun er medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

– Det kommer til å bety en ny type forsvarsplanlegging i Norden. Vi kommer til å ha et behov for en mer samlet logistikk, både når det gjelder materiell og personell.

Hun tenker da spesielt på vei og jernbane mellom landene. Arnstad tror eget hjemfylke vil bli sentralt i denne sammenhengen.

Rasutsatt

For både E14 og Meråkerbanen binder Norge og Sverige sammen.

– Vi har kort avstand til Sverige. Vi har både jernbane og vei, og vi har muligheten til å bidra med mottak og transitt av både materiell og personell, sier hun.

Det pågår nå et arbeid for å elektrifisere Meråkerbanen, men verken veien eller jernbanen er bygget for spesiell høy hastighet.

Jernbanen er rasutsatt og ble senest denne uka stengt grunnet dette.

Arnstad kommer til å ta til orde for å ruste opp både vei og jernbane, noe Trøndelag fylkesråd også har anbefalt.

– Jeg vil ta med meg det i den videre diskusjonen. Både i forbindelse med langtidsplanen for Forsvaret, samt Nasjonal transportplan.

Viktige fraktlinjer

Arnstad får støtte fra forsvarsanalytiker Per Erik Solli.

Han er enig i at forbindelsen mellom Midt-Norge og Sverige er svært sentral. Både for Sverige, Finland og for et samarbeid innad i Nato.

– Hvis for eksempel Skagerrak eller Østersjøen blir stengt for sjøtransport, må Norge ta imot allierte forsterkninger og materiell til våre naboland og sørge for at det kan fraktes videre.

Solli jobber med sikkerhetspolitikk og militær strategi ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). I tillegg jobber han med logistikk, transportinfrastruktur og samfunnssikkerhet ved Nord universitet.

Solli minner om at de nordiske forsvarssjefene har pekt på Trondheimsfjorden og Ofjotfjorden i Nordland som sentrale områder for forbindelsene mot Midt-Sverige og videre til Finland.

I Trøndelag har USA forhåndslagret materiell som kan tas ut og brukes i alle de tre landene.

– Hvis amerikansk personell kommer og henter materiellet i krise eller krig, må den norske (og svenske og finske) transportinfrastrukturen tåle militær tungtransport.

Militære behov

– Når du ser på kartet, er det åpenbart at du er nødt til å tenke akser vest-øst, sier Ebbe Deraas.

Forsvarskoordinatoren i Trøndelag har tidligere vært sjef for Trøndelag Heimevernsdistrikt (HV-12).

– Jeg håper virkelig at når man skal legge inn penger til infrastruktur nasjonalt, så kan man i tillegg til å telle biler og trafikanter, også trekke inn Forsvarets operative behov og krav til beredskap som en del av regnestykket.

Opprustning av vei og jernbane bør settes i gang nå i fredstid, mener Deraas.

– Det er for sent å begynne å utvikle slike ting når krisen, eller i verste fall krigen, står for døra.

– Vinn-vinn-sak

Forsvarsanalytiker Solli mener Deraas peker på et sentralt poeng.

– Den beste strategien er å tilpasse veier, jernbane, havner og flyplasser i fredstid. En av grunnene til at Ukraina har klart å forsvare seg, er fordi de hadde en omfattende og robust infrastruktur da Russland angrep dem i fjor.

Solli mener bedre vei og jernbane mellom øst og vest er bra også for sivilsamfunnet og næringslivet.

– Dette er en vinn-vinn-sak for hele samfunnet, fastslår han.