Svartsøndag og solsnu

Søndag 21. desember er fjerde søndag i advent, også kalt ”svartsøndag” fordi dagen alltid kommer nær eller faller sammen med vintersolverv.

Tyholttårnet ved vintersolverv
Foto: Helge Johnsen

Før i tida gjaldt ikke reglene om hva som var lov og ikke lov av arbeid på søndager på svartsøndag. Det gjaldt å få alt klart i tide til jul.

I år snur sola på svartsøndag, som også faller sammen med merkedagen Tomasmesse.
Tomasmesse er en merkedag til minne om apostelen Tomas. I norsk folketradisjon var primstavmerket ei tønne, et kors eller ei hånd som symbol på Tomas tvileren, som ikke kunne tro før han hadde lagt sin hånd i Kristi sår.
Over hele landet var det tradisjon for at juleølet skulle være ferdig brygga og klart til å fylles på tønne denne dagen. Ølbrygginga skulle man begynne med på Annadagen 9. desember.

Man venta også mildvær, den såkalte ”kakelinna”. Tidligere trodde man faktisk at mildværet kom av all fyringa i forbindelse med julebaksten. Det stemmer ikke, men det er statistisk belegg for kakelinna , melder Meteorologisk institutt.

Vintersolverv er tidspunktet en gang i året når jorda er i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Dagen dette inntreffer, er den med kortest daglengde. Når sola står i sør midt på dagen, har den sin årlig laveste døgnmaksimumshøyde over horisonten, og man sier i dagligtale at ”sola snur” på dette tidspunktet. Noen tidsregninger sier at vintersolverv er den første dagen av vinteren, mens andre regner dagen som midten av vinteren. (kilde: Wikipedia)

Flere steder i Trøndelag meldes det om snøfall natt til søndag, og etter mildværet med glatt føre, sier det seg sjøl at det kan være farlig ”poinnhålt” enkelte steder. ”Poinnhålt” er ei trøndersk dialektpresisering av føret når det er glatt stålis med nysnø oppå. ”Hålt” (uttales med tynn l) betyr det samme som glatt.