Gammel fotoskatt forteller om framtida til Svalbard

På sommeren i 1936 og 1938 dro en ekspedisjon ut med fly for å kartlegge Svalbard. For første gang ble øyriket fotografert fra lufta. Bildene skulle være grunnlaget for topografiske kart.

De gamle bildene har forskerne nå sammenlignet med nyere bilder, og dataene fra dem har blitt brukt til lage historiske digitale modeller for Svalbard. Modellene brukes også til å estimere hvordan utviklingen kan bli.

– At gamle flybilder fortsatt har en verdi, at de kan fortsatt bidra til dagens kunnskap, og at de kan brukes til å beregne den fremtidige utviklingen, er helt fantastisk, sier Jack Kohler, forsker ved Norsk Polarinstitutt.

Ei forskergruppe fra Polarinstituttet, Universitetet i Uppsala, Princeton University og California Institute of Technology, har nylig publisert forskningen i tidsskriftet Nature.

Nøyaktig datagrunnlag

Svalbard har en av de bratteste oppvarmingskurvene i verden. Temperaturen har økt med 1,7 grader hvert tiår siden 1991. Det er mer enn det dobbelte av det arktiske gjennomsnittet og syv ganger mer enn det globale gjennomsnittet for samme periode.

– Vi var definitivt klar over at breene på Svalbard holdt på å trekke seg tilbake, og vi hadde en aning hvor mye. Nå har vi høykvalitetsdata for å kunne dokumentere det nøyaktigere enn før, sier Jack Kohler.

Det finnes mer enn 200.000 isbreer rundt om i verden, men få av dem har blitt observert over lang tid.

Omtrent 60 prosent av landarealet på Svalbard er dekket av isbreer.

Forskerne har funnet ut at fra 1936 til 2010 er tykkelsen på isen i gjennomsnitt redusert med over 25 meter, eller 0,35 meter per år.

Svalbard endres

– Lokalt vil økt bresmelting bidra til mer ferskvann i fjordene, sier Jack Kohler.

Han sier at isbreer som tidligere har gått helt ned til sjøen nå trekker seg tilbake, slik at de ikke lenger slutter i havet.

Kohler understreker at dette vil påvirke sirkulasjonen og økosystemet i fjordene. Og den økte smeltingen vil da bidra til at havet stiger.

Forskerne ser en tydelig utvikling på Svalbard. I perioden 1936–2010 er det et brevolumtap på 14,8 prosent, og det er mer enn de trodde.

Modellene forskerne har laget anslår at isbreene kan komme til å miste halvparten av massen fram mot 2100. Det er særlig isbreene langs kysten som kan krympe. Skjærgården på Svalbard er en av de mest klimatisk følsomme regionene i verden.

Kartlegging krever store ressurser

Norsk Polarinstitutt har det statlige ansvaret for topografisk kartlegging på Svalbard og mye av dataene i breforskningen er hentet herfra.

En fullstendig flyfotografering av Svalbard krever avansert utstyr, tilgang på fly og klarvær. På denne siste flyfotograferingen brukte Polarinstituttet fem år på å dekke hele Svalbard. Det hadde en total kostnad på 15 millioner, og disse midlene ble bevilget utenom Polarinstituttets ramme.

Klimaforsker og meteorolog Maria Sand jobber hos Cicero, senter for klimaforskning. Hun mener forskningen som nå er gjort på isbreene på Svalbard er kreativ. Årsaken er nettopp de mange gamle flyfotografiene.

– Denne forskningen er unik i metoden den bruker. Bilder vi har fra satellitter går jo kun tilbake til 1979. Fra tiden før det har vi for det meste målinger fra enkeltstasjoner og målekampanjer over et mindre område, sier hun.