Snøballkrig er også for blinde og svaksynte

I helgen arrangeres snøballkrig-konkurransen Yukigassen i Vardø. Et av lagene som deltar er «Sneblindingan». Laget består av medlemmer fra Blindeforbundet. Noen er svaksynte, andre er helt blinde.

– Jeg ser ikke om det kommer snøballer, det er ikke mulig. Men jeg merker jo når det smeller, sier Arild Røland.

Røland kommer fra Lørenskog, men bor i Agdenes i Sør-Trøndelag. I helgen skal han og resten av «Sneblindingan» til dyst i Vardø.

– Jeg har et inntrykk av hvordan hele banen ser ut. I kampen ser jeg at det kommer folk mot meg, hvis kamteinen gjør meg oppmerksom på det tidsnok.

– Flere har fått seg en overraskelse

De har opplevd at motstanderne har undervurdert laget.

– Det er nok noen lag som tar det litt tungt hvis de blir slått av oss. Særlig de første årene var det nok noen som trodde det skulle bli ganske lett å feie oss ut over sidelinja. Noen fikk seg en overraskelse, forteller Røland.

• ​Se hele TV-serien om Yukigassen her.

I de fem årene laget har deltatt på Yukigassen, har de fått vist at det å være blind eller svaksynt ikke behøver å være en begrensning.

– Vi hører at motstanderne sier at det er all right å spille mot Sneblindingan fordi vi yter reell motstand. Det er hyggelig å høre.

Mangler ikke selvironi

– Er det lov å rope «dommeren er blind»?

–​ Å ja! Det gjør vi hvert år. Av og til tror jeg han er det og, for det har vært noen dommeravgjørelser som vi er sterkt uenige i, sier Røland.

Konkurranseinstinktet er det ingenting å si på.

– Det har vært sagt flere ganger «hadde ikke dommeren vært blind så hadde vi vunnet kampen», forteller han.

Ifølge Røland er laget godt likt i konkurransen.

– De tilbakemeldingene vi har fått er at motstanderne våre synes det er veldig artig å møtes oss. At vi faktisk stiller lag på lik linje med alle, sier han.

Ikke bare snøballkrig

Yukigassen har også en offisiell sang og dans. Dansen i hjemmelagde kostymer må sitte som støpt. Det er mange som kommer for å se utøverne danse, men Sneblindingan lider ikke av sceneskrekk.

– Vi pleier å si på fleip at vi ikke har noe sceneskrekk, for vi slipper jo å se publikums reaksjoner. Det er jo fint, sier Røland.

Røland sammenligner det å delta på Yukigassen med å dra på leirskole med en femteklasse. Men konkurranseinstinktet er ikke langt unna.

– Alt skjer i vennskapelighet, men snøballkrig er snøballkrig, sier Røland.