Krever løsning for nye helikoptre: – Dette kan ikke fortsette

Et knust ambulansevindu, en direktør blåst over ende og en vekter som fikk stein i ansiktet. Nå har St. Olavs hospital fått nok av den kraftige vinden fra redningshelikoptrene.

Tester helikopterlanding ved St. Olavs hospital

SAR QUEEN: De nye redningshelikoptrene skal gjøre beredskapen mer effektiv, men de har bragt med seg mye hodebry også.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Noen ganger er det svært vanskelig å holde seg på beina, selv om vi er voksne mennesker som vet hva som kommer. Det er et enormt lufttrykk, sier Terje Holm.

Han er områdeleder for Securitas ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Holm leder et team på 50 vektere, hvorav fem til enhver tid er i beredskap ved sykehuset.

Deres hovedoppgave er å rydde plassen om et av de nye redningshelikoptrene, Sar Queen, trenger å lande på sykehusets helikopterdekk.

– Da stenger vi av for trafikk, både for gående og alt på hjul, forteller Holm.

Dette er nødvendig fordi lufttrykket fra Sar Queen er så høyt at det er en fare for både mennesker og materiell på bakken.

Terje Holm, områdeleder, Securitas St. Olavs hospital

BEREDSKAP: Terje Holm er leder for de 50 vekterne som ble hyret inn for å passe på når det skal lande Sar Queen ved St. Olavs hospital.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

De 50 vekterne ble hyret inn etter at vinduet til en ambulanse ble pulverisert og en ambulansearbeider skadet under en landing i mai.

Prislappen på nødtiltaket er 15 millioner kroner i året, og regninga sendes til staten.

Sykehusets styre mener imidlertid at denne ordningen ikke er bærekraftig, og krever nå langsiktige tiltak. Det ble vedtatt i et styremøte onsdag.

Tilsynssak i Oslo

De nye redningshelikoptrene har skapt hodebry for sykehusledelser landet rundt i lang tid.

Allerede for et år siden ropte ble det ropt varsku, da det viste seg at de nyinnkjøpte maskinene til 14 milliarder kroner, kun kan lande ved 6 av landets 21 akuttsykehus.

Fagfolk fryktet at liv kunne gå tapt om noe ikke ble gjort raskt.

Men lite er gjort siden da, til tross for at Justis- og beredskapsdepartementet har blitt presset på saken gjentatte ganger.

I Namsos må helikoptrene lande på flyplassen, som ligger fire kilometer unna.

Heller ikke i Oslo er helikopterdekket ved Ullevål sykehus tilrettelagt, og her er det åpnet tilsynssak.

Det nye Sykehuset Østfold må bygge om for å kunne ta imot Sar Queen, og heller ikke ved det nye sykehuset i Hammerfest vil helikoptrene kunne lande.

Nulltoleranse for skader

Ved St. Olavs hospital har det vært 84 landinger med Sar Queen siden helikoptrene ble tatt i bruk for et halvt års tid siden. Det betyr at vekterne har stengt av området i snitt annenhver dag.

Tross tiltaket, har det blitt registrert uønskede hendelser, kommer det fram av saksdokumenter til onsdagens styremøte.

Vet et tilfelle ble en vekter truffet av en stein i ansiktet.

Ved et annet tilfelle ble et vindu på et pasientrom blåst inn og vinden virvlet opp utstyr på rommet, hvor det lå en pasient.

– Dette er ikke holdbart på sikt, sier styreleder Anne Breiby til NRK.

– Vi har nulltoleranse for skader på folk som er ved St. Olav, og dette berører det mest trafikkerte området vi har, så dette kan ikke fortsette.

I dag ligger helikopterdekket rett over hovedinngangen. Ifølge sakspapirene er den mest optimale løsningen at hele landingsplassen flyttes til et område på sykehustomta hvor det ikke ferdes like mange folk.

Illustrasjon over helikopterlandingsplass ved St. Olavs hospital. A er eksisterende plattform, B er foreslått lokasjon.

FLYTTING?: A på bildet viser hvor helikopterdekket ligger nå, mens B er Forsyningssenteret ved sykehuset, som regnes for en mer egnet landingsplass.

Foto: St. Olavs hospital

Direktøren bekymret

Alternativet er å fortsette med sperring av området, samt varsling, skilting, opplæring av ansatte, særskilt vedlikehold med fjerning av grus og kvister på området, og stenging av vinduer og balkonger.

I sakspapirene til styremøtet skriver sykehusets administrerende direktør, Grethe Aasved, at hun er bekymret fordi det er svært mange tiltak som alle må fungere og etterleves til enhver tid for at risikoen skal være på et akseptabelt nivå.

Aasved fikk selv kjenne på maskinenes kraft under en testlanding i februar i år, da sykehusdirektøren mistet hjelmen og ble kastet mot et gjerde.

Grethe Aasved

HEFTIG TRYKK: På videoen kan du se sykehusdirektør Grethe Aasved miste hjelmen av vindtrykket. På testlandingen før blir hun kastet mot et gjerde.

En flytting av helikopterdekket vil være i henhold til en risikoanalyse som ble gjennomført allerede i fjor.

Hvor mye dette kommer til å koste er ikke utredet, men regninga ønsker uansett sykehuset at staten skal ta.

Styreleder Breiby er overfor NRK ikke konkret i hva hun mener er det beste tiltaket, men sier at sykehuset må fortsette dialogen med Justis- og beredskapsdepartementet og helikopterprosjektet.

– Det må finnes andre og mer permanente løsninger, sier hun.

– Tiltak som gjør at helikoptrene kan lande på en trygg måte, slik at de skader verken personell eller materiell hos oss, og at vi kan bruke sykehusområdet på den måten det er tiltenkt.

Styreleder ved St. Olavs hospital, Anne Breiby, i styremøte.

STYREMØTE: Styret ved St. Olavs hospital møttes onsdag for å diskutere behovet for langsiktige løsninger. Til høyre for midten av bildet sitter styreleder Anne Breiby.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Forstår frustrasjonen

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier at de gjør kontinuerlige analyser av situasjonen med de nye helikoptrene og er i dialog med helseforetakene.

Hun er enig i at ordningen ved St. Olavs hospital ikke er holdbar over tid.

– Jeg forstår at folk er frustrerte og opprørt over dette, sier hun.

– For meg er det viktig å finne gode løsninger sammen med Helsedepartementet, og sørge for at vi har god beredskap på St. Olav, som er et av de viktige traumesentrene i Norge.

Hun vil ikke gå konkret inn på hva som kan være gode løsninger framover.

– Nå foreligger det et styrevedtak som vil komme til departementet, og da skal vi behandle den saken. Da må vi finne løsninger som er permanente og som sikrer god beredskap.