Hopp til innhold

Stygge ulykker skremmer ikke

Ungdommen tenker sjelden på ulykker og er ikke redde for å kjøre opp mot 200 km/t.

- Det går et rush igjenom hele kroppen når man kjører fort. Og litt av rusen ligger jo i at det går bra, sier Liv Anne, avdelingsleder i jentebilklubben Pink Racing Trøndelag.

Mistet broren

Hun forteller at det er farten hun setter mest pris på når hun kjører bil. Hun mistet nylig førerkortet etter å ha kjørt i 128 km/t over Dovrefjell. Det gjorde hun på tross av at hun mistet sin bror i en dødsulykke.

- Broren min kom i ganske stor fart i en veldig krapp høyresving. Så kom det en lastebil i mot og han mistet kontrollen over bilen og endte rett i fronten på lastebilen, forteller hun.

Christian Sørum i Westside Racing har også mistet nære venner i dødsulykker med ekstrem fart. Han tror ikke ungdommer kjører mer forsiktig selv om de opplever at folk de kjenner kjører seg i hjel.

- Jeg tror det er ganske mange som tenker at det ikke skjer meg. Selv om det skjer han, så skjer det ikke mer. Derfor tviler jeg på at det er så mange som tenker på det, sier Sørum.

Ekstreme hastigheter

Sørum har selv kjørt opp mot 200 km/t på veien. Og han tror det er mange andre som også holder høy fart på en del veistrekninger i Trøndelag.

- Det er hastigheter fra 100 og oppover. Har man ei strekning på en kilometer så går det jo fint å kjøre 200 km/t. I tillegg finnes det mange teststrekninger her på Levanger hvor man for eksempel skal passere et skilt hvor man skal ha høyest mulig fart.

Liv Anne sier hun selv har vært opp i hastigheter opp mot 160 km/t. Men hun kjenner mange som har hatt langt høyere hastigheter enn henne.

- Jeg vet av flere som har kjørt opp mot 250 km/t. Det er en god følelse bare å kjøre forbi en bil, sier hun.

Red.anm: denne nyhetsartikkelen er redigert siden publisering, ved at bilde av og etternavnet til ett av intervjuobjektene er fjernet.