Meitemark fôres med Bergens Tidende

De fôres med aviser, jord og mose, kan selges for sju kroner stykket til ivrige laksefiskere og bør absolutt ikke dø før de er ute av boksen.

Mark

Mange sportsfiskere sverger til mark når de jakter på laks.

Foto: Ellen Flå / NRK
Markoppdrett

Johnny Lund har tatt med seg mark fra Vestlandet til Trøndelag.

Foto: Ellen Flå / NRK
Terje Nervik

Terje Nervik i sportsbutikken Sport1 solgte mark for 17.500 kroner til en person.

Foto: Ellen Flå / NRK
Dag Christensen

- Det er bare plastkort alt sammen, sier Dag Christensen, som mener det er nødvendig å ha utstyret på plass når man skal fiske laks.

Foto: Ellen Flå / NRK
Mark

Det går mellom 10-15 mark i timen, sier sportsfisker Dag Christensen.

Foto: Ellen Flå / NRK

– Ser du? Den første som dukker opp når du åpner lokket, det er Kurt, smiler Johnny Lund, og plukker opp en hvit markboks med årets maskot i laksesesongen.

OK å snakke med mark

Lund er sportsfisker og markoppdretter. Nå står han på gårdstunet han leier med flere laksefiskere i Melhus i Sør-Trøndelag og småprater med den feite duggmarken Kurt.

– Det er ikke mer løje at vi snakker med marken enn at kjerringene snakker med potteplantene, sier Johnnys fiskekompis, Dag Christensen.

200 feite mark som liker BT

Duggmarkens matfar drar fram en blå boks med gjennomsiktig lokk fra en garasje på gårdstunet.

– Inni denne konstruksjonen her er det fine feite marker, sier Lund. Rundt 200 feite mark, fôret opp på avisa Bergens Tidende.

– De spiser opp avisene som ligger rundt kantene. Her er mose, jord og aviser. Det er i hovedsak ingrediensene, forklarer oppdretteren.

Lagrer mark i tønner

Boksen er bare en liten del av beholdningen til markoppdretteren fra Vestlandet, nærmere bestemt Os kommune utenfor Bergen.

– Jeg har to store tønner som er halvannen meter høye og 30-40 centimeter i diameter. Der er det sikkert et par tusen i den ene og noen hundre i den andre, sier Lund.

Tønnene oppbevares i en kald kjeller under terassen.

Lo først - så ble det seriøst

– Det var en fetter av meg som nevne dette. Jeg bare lo av han og trodde han tøyset, men så var vi ute en kveld og så på bakken. Etter det begynte vi med selvproduksjon.

Krabbende på alle fire begynte oppdretteren å plukke mark på sin egen plen for ti år siden. Utstyrt med lommelykt jaktes det duggmark, som kommer opp av jorda når bakken er fuktig. Marken kan bli på størrelse med en liten hoggorm.

Kunsten å fange mark

– Jeg griper mot den enden, holder her og drar forsiktig opp til jeg kjenner at den slipper taket. Den holder igjen, for han vil jo ikke opp, men når du har holdt en liten stund, så slipper han taket. Da har jeg vunnet, smiler Lund.

– Andre ganger er det marken som vinner. Når jeg kommer her, så bang er han borte. Det skjer på sekunder. Man må ta dem kjapt, men presist, forklarer han.

– Aldri lagre en halvdød mark

Det er avgjørende at marken bli plukket hel. Derfor trengs det litt trening. Man skal aldri blande en halvdød mark med andre marker i en boks, advarer oppdretteren.

– Hvis en mark dør, så dør alt. Jeg vet ikke hva som skjer, men det skjer en eller annen kjemisk prosess. Du vil ikke være i rommet når du åpner lokket. Det finnes ingenting som lukter så fælt - gjødsel og kloakk er fint i forhold. Råtne egg blir parfyme, sier Lund.

– Lukta er det verste du kan tenke deg ganger ti, legger han til.

Nabovarsel anbefales

Når en middelaldrende mann med briller og caps velger markoppdrett som hobby kan det være greit å forklare naboene hva som foregår.

– Jeg har informert naboen om at hvis han ser lys i hagen, så må han ikke ringe lensmannen. Det er bare jeg som er ute og plukker mark, sier Lund.

Han forklarer at andre har opplevd å få lensmannen på besøk med krav om å få vite hva som skjer. Å si at man lyser etter mark er ikke en innertier.

–Ja, særlig. Det tror de jo ikke på, forklarer Lund.

Kjøpte mark for 17.500

– De er ikke her for å stå med ryggen i været og plukke mark selv. De er her for å stå i elva og ha det trivelig, sier Terje Nervik, sjef på Sport1 i Melhus.

Han selger mark i tre størrelser. Vanlig meitemark til 1 krone per stk, større mark til 2 kroner per stk og dummark til 7 kroner per stk. Det største salget hittil er 2500 duggmark til 17.500 kroner.

– Han bestilte i god tid og fikk levert. Hvis han ikke hadde kjøpt disse 50 boksene, så kunne vi ha solgt dem til andre. Det er stor rift om de største, sier Nervik.

10-15 mark i timen

Mannen som kjøpte marken er Dag Christensen, fiskekompisen til oppdretter Johnny Lund. Kjøperen forklarer at betjeningen gliste da handelen var gjort.

– Jeg har valgt å kjøpe, for jeg må innrømme at jeg har vært rimelig lat. Det var ikke rare innhogget. Du ser det jo ikke i lommeboka lenger, for det er bare plastkort alt sammen, sier Christensen.

Så langt har de åtte i fiskerlaget 1001 laks tatt to laks - en på sluk og en på mark.

– Det går mellom ti og femten mark i timen. Hvis du regner sånn, så er du nede i hundre kroner timen, og det er ikke så galt det, mener Christensen

Laksefiske er stor butikk

I fjor solgte Sport1 på Melhus mark for 70-000 kroner. Så langt er opptjeningen på 50.000. Marken får han dagsfersk fra leverandører i Sverige og Verdal.

Men det er ikke bare mark det brukes penger på. Laksefiskerne legger fort igjen opp mot 100.000 kroner på nytt fiskeutstyr, og sportsfisker Christensen innrømmer at det går litt penger.

– Så ble det ei ny fluestang, ei ny snelle, litt knask.. Hva mer har jeg kjøpt? Jo, et par nye sneller til denne. Det er sånt som du må ha.

– Du ser på damene også. De skifter jo kolleksjon hele tiden. Det er vår-, sommer-, høst- og vinterkolleksjon. Vi har bare en kolleksjon vi, og det er sommerkolleksjonen til laksen, sier Christensen.

Video fra Trøndelag

Black Friday var god gjødsel for kjøpelysten. Hyllene på post i butikk er fylt til randen. Dessuten kommer julegavene snart for fullt. Folk må hente - nå, er ropet fra butikkene.
Marihøna barnehage har trolig arrangert jul på låven for siste gang. Kampflystøy og konflikt om erstatning preger Ørland i adventstida.
Julestemning for store og små.