– Vi fant ut at det var en viss overhyppighet av død i voksenlivet for folk født mer enn seks uker for tidlig. I gjennomsnitt var det 30 prosent økt risiko i aldersspennet 15–45 år.
Det sier overlege ved Barneklinikken på St. Olavs Hospital og postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, Kari Risnes. Hun har ledet forskningsarbeidet NTNU har gjennomført i samarbeid med Yale School of Public Health og Universitetet i Bergen.
Studien var en registerstudie, hvor de gikk igjennom det norske fødselsregistret og dødsårsaksregistret fra 1967 til 2011.
Ulykker og selvmord
Til sammen har de undersøkt rundt 1,5 million nordmenn, og sammenlignet tidligfødte med terminfødte. De som døde før 1967 var ikke med i studien.
Resultatene viste at økt dødelighet for tidligfødte i alderen 15 til 45 var knyttet til eksterne dødsårsaker, som er den vanligste dødsårsaken for alle i denne alderen.
– Der var selvfølgelig antall dødsfall mindre, sånn at resultatene er noe mer usikre, men det var en klar tendens.
For ulykker og selvmord var det en 20 % økt risiko sammenlignet med terminfødte.
– Hvorfor er det slik?
– Den viktigste årsak til selvmord er psykisk sykdom. For ulykker er vi usikre på årsakssammenhengen.
– En mulig forklaring kan være oppmerksomhetsvansker, eventuelt mindre hjerneskader, som kan gi nedsatt motorikk eller kognitive evner, noe som er vanligere for tidligfødte.
Søskenstudie
I tillegg til å sammenligne tidligfødte med terminfødte, sammenlignet de tidligfødte med terminfødte søsken.
I søskenstudien var risikoen for selvmord og ulykker klarere, mens risikoen for hjerte- og karsykdommer var svakere.
– Det betyr sannsynligvis at hjerte- og karsykdommer er mer genbestemt, og at det ikke nødvendigvis har noe å gjøre med den tidlige fødselen.
Risnes understreker at mange klarer seg bra, og at nyfødtmedisinen har endret seg.
Redusert støy
Unni Tranaas Vannebo er helsesøster ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse og nasjonal trener i nyfødtobservasjonsmetoden.
Hun forklarer at jo tidligere et barn er født, jo mindre utviklet er hjernen. Mange av vanskene tidligfødte får er på grunn av det.
Vannebo er ikke kjent med studien, men bekrefter at mye har skjedd de siste årene innen nyfødtmedisinen.
– Blant annet er støy og stress redusert, fordi det kan være overveldende for det lille barnet. Sprøytestikk, lyder og lys er redusert, sier Vannebo.
– I tillegg er det mye fokus på kroppskontakt og det å hjelpe foreldrene å forstå det premature barnets «språk».
Hun understreker det samme som Risnes.
– Det har skjedd revolusjonerende ting innen nyfødtomsorgen de siste årene, og de aller fleste går det bra med, sier Vannebo.
- Les også: Kroppspråket avslører fremtiden