NRK Meny
Normal

Storm kjørte bil med vedfyring

I dag kjører bilene våre på elektrisitet eller drivstoff laget av bensin eller diesel. Men under 2. verdenskrig for over 70 år siden, var det vedfyring som gjaldt.

Storm Evensen knottgenerator

Storm Evensen med familiens Chevrolet, 1934-modell. Bildet er tatt i 1942, og vi ser knottgeneratoren bak på bilen. Mannen med frakken er Storms far, Hans Evensen.

Foto: Harald Mork/Namsos bys historielag

Storm Evensen

Når bilen stoppet og skulle etterfylles med knott, måtte man stake opp generatoren.

Foto: Privat

Vi sitter hjemme i stua til 93 år gamle Storm Evensen i Namsos. Vi ser på et bilde fra 1942. En ung mann går ut av en Chevrolet, 1934-modell. Bak på bilen står noe som ligner på en vedovn.

– Nei, se der er jeg sammen med faren min. Det var artig å se. Bak der har vi en knottgenerator. Vi fyrte med ved, som igjen laget en gass som drev motoren på bilen, forteller 93-åringen.

Kjørte soldater

Han begynte å kjøre bil allerede i 1940. Da transporterte han britiske soldater fra havna i Namsos og innover til Steinkjer.

Men tyskerne klarte etter hvert å okkupere hele Norge, og etter ei tid ble også bensinen rasjonert. Da ble knottgeneratorene tatt i bruk.

– Nede i vedovnen tømte vi såkalt knott. Det var vedbiter som var 10–15 cm lange, og sju-åtte cm tykke. Så måtte vi tenne på for å få det til å brenne, og slå over en hendel inne i bilen, slik at gassen inn i motoren. Da gikk bilen som et skudd, og vi kunne komme opp i en fart av 90 km/t, forteller 93-åringen.

Bensinen var rasjonert

Under 2. verdenskrig ble altså bensinen rasjonert, og det var få som kjørte sin egen personbil. Men for Storm Evensen ble det mye kjøring. Gjennom familiefirmaet i Namsos, ble det mange turer til blant annet Trondheim. Da ble det mange stopp for å fylle på ved i generatoren.

– Ja, vi kunne ikke kjøre lengre enn rundt fire mil, før vi måtte etterfylle ved. Så tok det ei stund før vi kunne starte opp igjen. Så på en trondheimstur måtte vi ha med oss mange sekker med knott som lå på taket av bilen, forteller Evensen.

150 kilo

Storm Evensen

Storm Evensen husker det var veldig tungvint å kjøre vedfyrt bil under 2. verdenskrig.

Foto: Espen Sandmo/NRK

Generatorene ble brukt både på personbiler, busser, lastebiler og traktorer. De ble stort sett produsert ved Strømmens Verksted på Østlandet, og montert av lokale smeder. De var dyre, og kunne koste rundt 3000 kroner. Dermed kunne generatoren være like dyr som selve bilen.

– Generatorene ble som oftest montert på tunge, kraftige amerikanske biler som tålte litt. En fullstappet generator kunne veie nærmere 150 kilo, og i tillegg var det jo ved på taket og flere passasjerer, sier han.

Selv om det var tungvint å kjøre bil med knottgenerator, var det heldigvis få uhell. Men en gang holdt det på å gå galt.

– Det var en morgen jeg holdt på å stake nede i generatoren, da det plutselig eksploderte. Jeg ble slengt bakover, men traff heldigvis en bil ved siden av som tok av for fallet. Så jeg slapp uskadd fra uhellet, minnes 93-åringen.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Jens Kvernmo får fisk i forteltet sitt. Se serien på NRK1 tirsdager klokken 20.25