Frykta han kom til å miste 200 sau – det ble mye verre

Da Ole Roald Berg hadde telt opp sauene etter beitesesongen, var 381 borte.

Sau fra Strompdalen som kom hjem fra beite uten øre og jur.

UTEN JUR: Ole Roald Berg viser fram sauen som kom hjem fra beite uten jur og med bare ett øre. Han mener bjørnen har skylda.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

– Det mangler et øre, sier Ole Roald Berg.

Han viser oss en av sauene sine. Men det stopper ikke der. Han snur sauen for oss, så vi får se at juret er borte. Sauen har på mirakuløst vis klart å komme seg hjem fra beite i live.

Sauebonden fra Strompdalen i Namsskogan kommune i Trøndelag forteller om flere tilfeller hvor han har avliva sau med skader i jur eller bryst.

Det er første gang han får hjem en som har grodd sammen. Han er sikker på at det er bjørn som har skamfert sauen, og at sauen har hatt store smerter i sommer.

Sau kom hjem fra beite uten jur og øre. Bonden mener skadene er gjort av bjørn.

Det er kun arr å se der sauens jur skulle vært. Den mangla også et øre.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Den verste beitesesongen noensinne

Ole Roald Berg mangler 381 av dyra som ble sluppet på beite. Han har aldri opplevd så store tap. Og flytter vi oss til nabokommunen Grong, så er situasjonen den samme.

Randi Lund beskriver årets beitesesong som vilt kaos. Hun og samboer Tor-Arne Olsen driver Aune Gård, og mangler 255 sauer og lam.

Opptellingene er gjort rett før fristen for å søke erstatning gikk ut den 1. november.

Sauesankinga har vært vanskelig fordi dyra har vært spredd over større områder enn vanlig. Ole Roald Berg tror det skyldes rovdyra. Han sier det har vært leta mye i høst, og at letinga fortsetter.

Randi Lund sier de har prøvd så godt de kan å hente hjem sauene i høst. Siste del av beitesesongen har blitt prioritert til å lete etter sauer som er i live, og ikke kadaver. Morløse lamunger har fått godt stell.

På begge gårdene er det mange lamunger som ikke kan slaktes til vanlig tid. Særlig de som kom hjem uten mora si har vokst lite.

Jevngamle lam. Den ene mista mora si på beite, og har vokst lite.

Det lille lammet har mista mora si på beite i sommer, og har vokst veldig lite. Dyra på bildet er jevngamle.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Færre søker om erstatning

Foreløpige tall fra Miljødirektoratet viser at færre bønder søker erstatning for sau eller lam tatt av rovdyr i år enn tidligere år. Flest søknader kommer fra Innlandet og Trøndelag.

I fjor var erstatningsbeløpet for sau tatt av rovdyr i Trøndelag på ca. 15 millioner kroner.

Ser vi nærmere på antall sau og lam som søkes erstatta på grunn av bjørn, så kommer over halvparten av disse dyra fra Trøndelag. Bjørnar Wiseth, Klima- og miljødirektør hos fylkesmannen i Trøndelag, sier det er betydelig færre i år enn i fjor. Reduksjonen er på 36 prosent.

En av tre er borte

Begge sauebøndene i Namdalen mangler nesten en tredjedel av flokken som ble sluppet på beite. Av de over 600 sauene som ikke kom hjem fra fjellet er snaut 150 dokumentert tatt av bjørn.

Alle sauene er sluppet i et område hvor beitedyra skal ha prioritet. Forvaltninga har sagt nei til bjørnejakt, både skadefellingsjakt og lisensjakt, da det er binner som herjer i saueflokkene. Den ene binna har tre unger.

Tall NRK innhenta i starten av september viste at nesten 40 prosent av all sau tatt av bjørn i Norge i sommer hørte hjemme hos disse gårdbrukerne.

Vi har ikke mulighet til å holde liv i dyra våre i fjellet med alle rovdyra som går der i lag med dem, mener Randi Lund.

Bilde fra viltkamera i Falmårfjellet i Grong 020719. Tre unger skimtes i bakgrunnen.

Viltkamerabilder viser bjørn i Falmårfjellet i Grong. Her beiter Randi Lund sine sauer.

Foto: Viltkamera

Uenighet om forvaltning

Ole Roald Berg sier det er håpløst å holde på med sau når forvaltninga ikke tar ut skadedyr fra områder hvor beitedyra skal ha prioritet. Han frykter store tap også neste år. Med dirrende røst beskriver han det som har skjedd i sommer som svært tungt.

– Jeg synes det er ei overkjøring av oss som prøver å produsere mat. Det er det vi er ute etter, ikke å leve av erstatninga. Det sier Randi Lund, som serverer rundstykker med hjemmelaga pålegg av sau.

Hun mener forvaltninga er i ferd med å ta fra dem både yrket og yrkesstoltheta.

– Begynn og forvalt, ikke bare fred, er hennes oppfordring.

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar, er ikke enig i at forvaltninga bare freder. Han sier departementet skal ivareta hensynet til begge sider i denne debatten.

– Forvaltninga vektlegger lover, forskrifter, stortingsvedtak, rovviltforlik og konvensjoner som det skal styres etter, forteller statssekretæren.

Han sier det ikke ble åpna for jakt på binner fordi man ligger langt unna målet for antall bjørn i regionen.

Tall fra Rovdata viser at 138 bjørner ble identifisert i Norge i 2018. 75 var hannbjørner og 63 binner. Tolv av binnene hørte hjemme i Trøndelag.

Statssekretæren skjønner det kan være krevende for gårdbrukere som opplever store tap, men henviser til gode erstatningsordninger. Han legger til at det er en stek nedgang i tap av sau til rovdyr i år.

Statssekretær Atle Hamar, Klima- og miljødepartementet.

Statssekretær Atle Hamar sier det finnes gode erstatningsordninger når sau blir tatt av rovdyr.

Foto: Snorre Tønset / Snorre Tønset

Gruer seg til neste år

– Den beste tida på året er når vi har fått dem inn, og at vi har kontroll på sauene. Vi har allerede begynte å grue oss til våren, sier Lund.

Sammen med den eldste gjeterhunden tar hun oss med ut til ei innhegning med sauer. Her får vi se en gårdbruker med godt håndlag både sau og hund.

– Jeg har bedt mange som har lettvintløsninger på problemet om å komme hit og være med oss, men det er ingen som slår til på tilbudet, avslutter hun.

Randi Lund og sauene hjemme på gården.

TRYGT HJEM: Randi Lund med en av sauene som kom trygt hjem fra beite.

Foto: Eivind Aabakken / NRK