Trøndelag med flest spel i landet

– Nord-trøndelag er landets spelmester. Dette tror jeg henger sammen med den store tradisjonen fylket har innen amatørteater, sier Berit Vordal som har revidert Spelhandboka.

Vordal forteller at Nord-Trøndelag var det første fylket i landet som startet med amatørteater for hundre år siden.

I løpet av de siste årene har det blitt satt opp rundt 50 forskjellige spel i Trøndelag. Det er alt fra Spelet om Heilag Olav på Stiklestad, til mindre spel rundt om i bygdene.

• Rått om makt og religion i Vikna
• Mange hundre på premieren

Verdenspremiere

I slutten av juli skal "Livet på Felgen, et sykkelverksted under krigen," for første gang settes opp. Dette skjer i Råkvag i Rissa.

– Hans Rotmo har gitt oss førsteretten til å spille en serie på seks episoder. Den første episoden skal gå i år og heter Gulltransporten. Seriens handling utspiller seg under krigens dager, sier Trond Sagmyr, leder i Stjørna Teaterlag.

Han tror slike bygdespel er svært viktige for tilhørighet og samhold hos folk på mindre steder.

– Her kan man skape noe sammen. Dette er spesielt viktig i de avfolka grendene, sier Sagmyr.

– Vi trenger noe nytt

Denne sommeren har Trøndelag i underkant av 20 spel.

Ikke alle mener de tradisjonelle spelene slår like bra til:

– Bare en konge slår lens bak ei bjørk, bli det jo et spel av det, sier musiker Knut Ola Vang fra Levanger.

Han skrev "Spelet om Lapskauskongen Leopold" i protest.

– Selv er jeg en teatermann og det kan aldri bli for mye teater, men kanskje skulle man prøve noe nytt. Vi har mange flotte amfier i Trøndelag, og litt ny dramaturgi hadde vært bra, mener han.

Berit Vordal er derimot ikke bekymret for spelutviklingen.

– Spelene blir stadig mer profesjonelle og jeg er ikke bekymret for kvaliteten. Er det et spel som ikke fungerer, skifter man det bare ut, sier hun.

Masteroppgave i gruvspel

Malm-jenta, Lisa Ekmann, har skrevet sin masteroppgave om spelet fra hjembygda, Eplene i messehagen. Hun er ikke i tvil om at denne forestillingen har vært positiv for lokalsamfunnet.

– Malm har lenge vært en stigmatisert plass med negativ identitet, sier Ekmann. Med Eplene i messehagen er mye av det positive fra historien hentet fram. Dette har gjort noe med innbyggerne, mener hun.