Ann Elisabeth skal bidra til å gi viktige covid-19-svar

I en av verdens største studier av sitt slag, skal 50.000 trøndere undersøkes for å se hvordan pandemien faktisk har påvirket oss og hvor effektiv vaksinene egentlig er.

Ann Elisabeth Arctander

SKAL UNDERSØKES: Ann Elisabeth Arctander fra Stjørdal har tenkt til å stille opp som frivillig i HUNT COVID-undersøkelsen, som skal se på hvordan koronapandemien har påvirket befolkningen.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Denne studien gir enorme muligheter for å studere spørsmål som er viktig for Norge og hele verden, sier direktør i Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg.

– Andre land misunner Norge denne studien, for det er få andre land som har sjangs til å skaffe denne typen data.

Denne høsten setter Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) i gang med prosjektet HUNT COVID.

De skal samle inn blodprøver og helsedata fra 50.000 trøndere, for å kartlegge hvordan folk faktisk har blitt påvirket av pandemien.

Her vil de forsøke å få svar på blant annet hvordan vi har blitt påvirket mentalt og fysisk av pandemien, hvorfor enkelte blir rammet hardere av covid-19-sykdom enn andre, om pandemien har hatt noe å si for andre sykdommer, hvordan helsevesen og beredskap har fungert, og ikke minst: Hvor godt fungerer egentlig vaksinene? Er det behov for en tredje dose?

En av dem som vil delta i covid-prosjektet er Ann Elisabeth Arctander fra Stjørdal.

– Jeg synes dette er en fornuftig ting å gjøre. Ting kan ha påvirket kroppen uten at vi vet det, med vaksinene og alt, sier hun.

– Jeg er glad for å kunne være med på dette. Og det føles betryggende å få sjekket alt.

BioNTech-Pfizer vaksine

TO ELLER TRE DOSER: Hvor stor effekt har egentlig koronavaksinen? Trenger man en dose til? Det er noen av spørsmålene HUNT COVID-undersøkelsen håper å finne svar på.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

– Fantastisk materiale

Helt siden 80-tallet har HUNT samlet inn helsedata fra store deler av befolkningen i Nord-Trøndelag, for å forske på forskjellige aspekter ved folkehelsen.

Den siste innsamlingen ble avsluttet i 2019, altså like før pandemiens utbrudd.

Dataene de har fra da gir dermed et godt grunnlag for å kunne si noe om hvordan covid-19 faktisk har påvirket folks helse. Det er nemlig akkurat de samme deltakerne fra forrige undersøkelse som er invitert til å delta i den nye undersøkelsen.

– Det er av stor verdi å kunne undersøke befolkningen på lik måte som de ble undersøkt før pandemien, sier prosjektleder Kristian Hveem.

– Det er få studier som er i tilsvarende posisjon med å ha slikt materiale fra umiddelbart før og etter pandemien.

Selv om undersøkelsen kun gjøres på trøndere, vil mengden deltakere gjøre at resultatene kan gi et bilde av hvordan det står til med resten av befolkningen også.

– Mørkere dager enn normalt

Statsminister Erna Solberg (H) sier i en uttalelse at hun håper så mange som mulig vil delta i undersøkelsen.

– Det er viktig for å få oversikt over både mental og fysisk helse etter pandemien, og kartlegge smitte og vaksinerespons, sier hun.

Et viktig mål for undersøkelsen er å sørge for at man kan være bedre rustet neste gang samfunnet opplever en liknende krise, for å forhåpentligvis kunne gjøre ting lettere for folk.

I Steinkjer møter NRK folk som kan skrive under på at pandemien har vært tung.

– Isolasjon er ikke så bra mentalt. Du blir mer sliten og tristere. Heldigvis har jeg en jobb jeg har kunnet gå til hele tiden, men jeg synes synd på dem som bare har vært hjemme, sier Siv Bratsve.

Erik Gjemble er spent på å se resultatene av undersøkelsen.

Det har vært litt mørkere dager enn normalt. Så jeg er spent på den mentale tilstanden til Norge – hvordan vi kommer ut av det etter pandemien.

Siv Bratsve med sønnen på armen.

MER HJEMME: Siv Bratsve har vært mer hjemme med barna under pandemien. Det er nok noe mange kan kjenne seg igjen i.

Foto: Tariq Alisubh / NRK
Erik Gjemble, senterleder Amfi Steinkjer.

SAVNER SOSIALISERING: Når ikke Erik Gjemble er på jobb, elsker han å henge med venner. Det har det blitt mindre av det siste halvannet året.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Helt i front

FHI-direktør Camilla Stoltenberg mener undersøkelsen er meget viktig.

– Det er et enormt behov for solid, vitenskapelig kunnskap for å sikre beredskap. Vi må bygge opp kunnskapssystemer slik at vi er klare første dag når krisen treffer, sier hun.

– Fordi HUNT allerede hadde samlet data like før pandemien, var de i forkant uten å vite om det. Nå er HUNT helt i front.

Studien er en av verdens største i sitt slag, og Stoltenberg understreker hvor unik den er, nettopp fordi den bygger på helsedata gjennom 30-40 år.

– Vi ser enorm verdi i dette. FHI vil være tett på og bidra til at dette lykkes.

HUNT-pressekonferanse torsdag 19. august 2021.

PRESSEKONFERANSE: HUNT COVID-undersøkelsen ble presentert på en pressekonferanse torsdag formiddag. FHI-direktør Camilla Stoltenberg deltok via Teams.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Parallell undersøkelse

Selve innsamlingen av helsedataene starter i Stjørdal den 30. august. Deretter skal undersøkelsen gjennom samtlige kommuner nord i Trøndelag, samt én bydel i Trondheim. Arbeidet vil foregå helt fram til 2023.

Prosjektet går parallelt med HUNT Aldring i Trøndelag, som skal forske på eldres helse og hvordan denne har utviklet seg.

Prosjektene er et samarbeid mellom HUNT, flere kommuner, Trøndelag fylkeskommune og Folkehelseinstituttet (FHI), og er finansiert med over 30 millioner kroner fra blant annet Helsedirektoratet, Forskningsrådet og NTNU.

Fra tidligere har HUNT også gjennomført COVID Ung-HUNT, som skal kartlegge hvordan unge har blitt påvirket av pandemien.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 22.09.2021
4 931
Smittede siste 7 dager
113
Innlagte
850
Døde
4 089 598
Vaksinerte