Strømmen er 350 prosent dyrere enn i 2000

På 2000-tallet har strømprisen steget 17 ganger mer enn alt annet vi bruker penger på. I 2010 betalte vi 350 prosent mer for strømmen enn vi gjorde i 2000.

Video Magnus Bredeli eier Ekra Gartneri

Lite vann i vannmagasin

I september 2006 var magasinene så nedtappet at målestaven sto på tørr grunn ved vannmagasinet Osvatnet i Torbudalen ved Sunndalsøra. Dette året fikk vi en prisrekord på strøm (39,7 øre på Østlandet) som sto helt til 2010.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

I disse dager mottar norske hustander strømregninger for siste kvartal 201 på opp mot 8.000 – 10.000 kroner per husstand. Strømmen vi brukte i 2010 kostet oss 38 prosent mer enn året før, skriver SSB.

Bor du i et dårlig isolert hus kan det være snakk om en fordobling.

Selskapenes overskudd er enorme. For hver krone produsentene brukte på å produsere strøm for vanlige folk i 2010 har de tjent 4,38 kroner.

Les også: Staten tjener 38 milliarder kroner på strømmen, av i alt 51 milliarder strømkroner som går til det offentlige, viser tall fra Energi Norge. Denne saken ble lagt ut på NRK.no torsdag.

Sterk prisstigning

Tall NRK har innhentet fra den Nordiske elkraftbørsen Nordpool.no og Norsk Vassdrags- og elektrisitetsdirektorat NVE.no viser at kraftprodusentene aldri før har skodd seg så mye på å selge strøm til husholdningene som de siste årene.

For å sammenlikne prisutviklingen på strøm har NRK kun sett på den fritt fastsatte kraftprisen Elspot. Altså den prisen som kraftverkene bruker seg i mellom når de kjøper og selger strøm på den nordiske kraftbørsen Nordpool.

Kjøsnesfjorden kraftverk

Kjøsnesfjorden kraftverk i Sogn og Fjordane er et av få større kraftverk som har blitt bygd det siste tiåret. Kjøsnesfjorden kraftverk sto ferdig i 2009.

Foto: Sunnfjord Energi

Fra 10 til 46,5 øre per kWh

I 2000 kostet strømmen 9,8 øre per kWh på Østlandet og Vestlandet til Stad. I Midt-Norge og Nord-Norge var prisen 10,1 øre. I 2010 hadde prisene økte til 43,5 øre på Østlandet, vestlendingene måtte bla opp 41.5 øre, mens møringer, trøndere og nordlendinger måtte betale 46,5 øre.

Dette tilsvarer prisøkning på 345 prosent på Østlandet, 325 prosent på Vestlandet, og 359 prosent i Midt- og Nord-Norge.

Vi skal få mest mulig penger ut av hver dråpe vann, og hver krone som ligger i anleggene.

Knut Fjerdingstad, pressetalsmann i Statkraft. / NRK.no

Selv om strømprisen var veldig lav i 2000, så er en prisstigning på 350 prosent veldig mye i forhold til resten av økonomien. I samme periode steg prisene med 22,1 prosent. Prisen på kraft har altså steget nesten 17 ganger mer enn den generelle prisøkningen.

Denne enorme prisøkningen står i grell kontrast til utviklingen på kostnadssiden. Kraftprodusentene vil ikke, og kan ikke på grunn av børsloven, opplyse hvor mye det koster dem å produsere kraften de selger.

– Det kan jeg ikke si deg. Jeg er ikke sikker på om vi har et slikt tall en gang, sier kommunikasjonssjef Ole Jørgen Frostad i Trønderenergi til NRK.

Lavere kostpris

Konsesjonskraftprisen har stått mer eller mindre stille siden 2000, da den ble bestemt til å være 10,8 øre. I 2010 var denne kostprisen for strøm 10,3 øre.

Justert for den generelle pristigningen skulle konsesjonskraftprisen i 2010 vært 13,2 øre. Det viser at kostprisen på elkraft reelt sett har sunket med 21,9 prosent.

Noe av forklaringen er at kraftselskapene har automatisert mye av arbeidet i kraftverkene. Bemanningen har gått ned. Dessuten har investeringene i kraftproduksjon gått kraftig tilbake.

Prisen på kraft er altså mer enn firedoblet, mens kostnaden med å produsere kraft har gått ned med en drøy femdel.

I 2009 tjente kraftprodusentene rekordhøye 26,9 milliarder kroner (driftsresultat). For 2010 vil overskuddet blir enda høyre.

– Tilbake til fellesskapet

Statkraft er den største produsenten av kraft i Norge. Det statseide selskapet produserer en drøy tredel av all vannkraft i Norge, og nær halvparten av dette går til industrien på langsiktige kontrakter.

Statkraft er dessuten Europas største produsent av fornybar energi.

Pressetalsmann Knut Fjerdingstad i Statkraft sier til NRK at Statkraft med dereguleringen i 1991 fikk i oppgave av eieren staten å tjene mest mulig penger.

– Vi skal optimalisere vannverdiene i det norske vannsystemet som Statkraft har fått lov til å forvalte.

En tredel av vannet er borte i Bygdin i Valdres.

Innsjøen Bygdin i Valdres midt i oktober 2010. Vannstanden er en tredel av maksimum.

Foto: Arne Sørenes / NRK

Fjerdingstad understreker at fordi mesteparten av vannkraften i Norge er eid av det offentlige så kommer de store overskuddene fellesskapet til gode.

Han er også opptatt av miljøfordelene vi får når strømmen er dyr.

– Billig kraft gjør at folk ikke foretar seg noe for å redusere forbruket sitt. I så fall måtte vi har lagt flere vassdrag i rør. Et markedsbasert system regulerer dette bedre.

Fjerdingstad mener vannkraft er noe av det edleste Norge har å by på.

– Vannkraft er den reneste kraften. I dagens system er det også den billigste kraften å produsere.

Strøm er en nødvendighetsartikkel

Med kostpris på 10,68 øre og en årsmiddelpris på Elspot på 43,4 øre for Oslo/46,5 øre for Trondheim har kraftprodusentene en avanse på gjennomsnittlig 400-435 prosent.

Det er den samme avanse som klesbutikker har, men de må som kjent selge mye av varene sine på salg. Det gjør ikke kraftselskapene.

Det skyldes at strøm er en nødvendighetsartikkel, og havner i samme kategori som dagligvarer. Mat må vi ha hver dag. Det samme gjelder strøm. Avansen i dagligvarer ligger på omtrent fem prosent, men har likevel skapt multimilliardærer som Odd Reitan og Svein Erik Hagen.

Kraftprodusentene tjener 87 ganger mer enn kolonialmajorene på oss forbrukere. Sånn cirka.

Kulderekorder i begge ender

2010 begynte med ekstremkulde i lange perioder. I februar fløy strømprisen i taket. I Midt-Norge måtte husholdningene betale 77,75 øre for hver kWh. Utpå våren var det bunnskrapt i vannmagasinene.

I uke 16 i 2010 inneholdt vannmagasinene i Midt-Norge kun en åttendel av full kapasitet (12,1 prosent). I Sørøst-Norge (Østlandet med Oslo) sto de enda dårligere til, med kun 11,4 prosent vannfyllingsgrad.

Det store uttaket av vann førte til at vannfyllingsgraden lå langt under gjennomsnittet uke for uke gjennom våren og sommeren.

Fram til 1991 ble strømprisen fastsatt av Stortinget, etter innspill fra NVE og Statkraft. Ofte la man den generelle prisveksten i samfunnet til grunn for hva strømmen skulle koste. Dette var en billig løsning, sammenliknet med kostnadene som ligger i å drifte et marked for strøm i dag.

Da Stortinget vedtok å la markedskreftene bestemme strømprisen var et av argumentene at konkurranse mellom kraftprodusentene ville gi en riktigere strømpris.

Men slik har det ikke gått.

Tjener på krisa

Med politikerstyrt strømpris ville et kaldt tørrår som 2010 ikke gitt kraftprodusentene store ekstrafortjenester.

2010 begynte med en ekstrem lang kuldeperiode i januar og februar, noe som førte til lite vann i magasinene og høye priser på strøm for forbrukerne. Det ble ikke bedre ved inngangen til vinter 2010/2011. November kom med rekordkulde, og nesten ingen nedbør. Fyllingsgraden var svært lav, men det gikk ikke ut over kraftselskapenes inntjening. De tjente enda mer penger enn før.

Den største produsenten av fornybar energi i Europa, Statkraft, hadde første halvår 2010 et dirftsresultat på 7,2 milliarder kroner. Det er 200 millioner kroner mer enn selskapet tjente i hele 2009. Andre halvår 2010 blir neppe noe dårligere.

Det har simpelthen vært umulig for kraftprodusentene å tape penger når nettene blir kalde og vannmagasinene nærmer seg bunnskrapt.

Taper på for mye vann

Når selskapene skal vurdere hvor mye kraft de skal spare på til vinteren setter inn, så virker markedet på en måte som favoriserer produsentene dersom mange selger unna vann på sommeren.

Ved stor høstnedbør vil de som har spart på vannet tape. Blir det tørrår vil prisene stige.

Dessuten kan det til og med bli flom. Da Glomma sommeren 1995 opplevde sin største flom på et hundre år fikk kraftselskapene kritikk for å ha for mye vann i magasinene.

For mye vann i magasinene er noe kraftselskapene har lært seg at de for en hver pris må unngå. Da er det bedre for dem om det blir for lite vann.

Tjener på egne feil

Noe som gjør risikoen enda mer usymmetrisk er at fram til vannmagasinene tømmes så tjener kraftprodusentene enda mer penger. Det er her vi står ved inngangen til 2011.

I uke 1 inneholdt vannmagasinene 42,8 prosent av den energien som er tilgjengelig ved fulle magasiner. Det er under to tredeler av det normale på 69,8 prosent. Fyllingsgraden i uke 52 har aldri vært lavere enn 46,4 prosent noe år.

Fram til helgas mildvær kom har prisen på strøm vært rekordhøy.

Det skal svært mye regn til for å fylle opp magasinene igjen. Kraftprodusentene ler hele veien til banken.

Hvis du mener flere bør lese denne artikkelen om strømprisens utvikling i Norge, så del lenka med dine venner:

Hva tror du er grunnen til at prisen på strøm har steget så mye? Hvordan vil du at strøm skal omsettes? Skriv din SAKLIGE mening i kommentarfeltet.

Video fra Trøndelag

Rekordmye regn førte til store problemer i hele Trøndelag. Ras stengte blant annet E14 mellom Stjørdal og Storlien , og i Selbu ble mer enn 400 personer isolert da veien ble sperret av skred.
Store nedbørsmengder har gitt stengte veger og togavsporing
1500 besøkende i helgen