Hopp til innhold

Statens vegvesen kan snu i saken om fareskilt

Statens vegvesen ville ikke sette opp nye fareskilt i områder med risiko for viltpåkjørsler. Nå kan de ha ombestemt seg.

Skilt" ekstra stor elgfare" i Ullerøy i Sarpsborg

Det er et slikt underskilt viltnemnda i Verran ønsker satt opp ved de mest utsatte plassene langs fylkesvei 720.

Foto: Bengt-Eigil Ruud / NRK

– Vi har nok vært litt for restriktive, sier avdelingsleder i Statens vegvesen i Trøndelag, Eva Solvi.

Eva Solvi

Den nye avdelingslederen i Statens vegvesen i Trøndelag, gjenoppta nå saken om det skal settes opp nye fareskilt i Verran.

Foto: Knut Opeide / Statens vegvesen

Statens vegvesen i Trøndelag er i dag samlet med regionene fra resten av landet, for å diskutere problemstillingen med hyppige viltpåkjørsler.

– Vi vil ta opp problemstillingen om viltpåkjørsler og at det ønskes nye fareskilt, sier Solvi.

Avslag etter avslag

Det var etter jevnlige påkjørsler av vilt på strekningen mellom Follafoss og Verrabotn i Verran, at viltnemnda ytret krav om ekstra skilting i området. Det nektet Statens vegvesen å innføre.

– Vi har fått et brev med avslag fra vegvesenet. Vi har også purret på telefon, men vi har ikke fått noe medhold hos dem, sa Hans Tettli, leder i viltnemnda i Verran til NRK tidligere denne uka.

Leder i viltnemda i Trøndelag Hans Tettli

Leder i viltnemnda i Verran, Hans Tettli ønsker forsterket skilting i perioder med mye elg langs veien. Her peker han på hvor han vil ha underskilt om elg.

Foto: Rita Kleven / NRK

Hevder de må følge forskriftene

Han var lite tilfreds med at Statens vegvesen forsvarer avslaget med at de må følge forskriftene sine.

– Vi skilter slik våre håndbøker sier vi skal skilte, og vi har fått beskjed fra direktoratet om ikke å bruke underskilt med tekst, sa senioringeniør i Statens vegvesen, Geir Halvard Risvik.

Omtrent 30 elger og rundt 60 hjorter krysser veien et par ganger i døgnet ved Verran i Trøndelag.

Blir satt opp i resten av landet

Etter at saken ble publisert, har NRK mottatt tips fra folk over hele landet om at lignende fareskilt er blitt satt opp andre steder i Norge.

– I Rana kommune, hvor jeg bor, er det veldig mye elg og elgpåkjørsler. Som følge av dette ser man fareskilt overalt, og der det er ekstra stor fare for elg vises dette med underskilt. Det spares ikke på dette, verken langs Europavegene eller andre veger, sier Arnfinn Småli fra Mo i Rana.

Mattilsynet oppfordret tidligere i vinter å ikke mate hjortevilt.

I Målselv i Troms, har den lokale viltnemnda også fått tillatelse til å sette ut ekstra skilt for å redusere antall viltpåkjørsler.

– Her har de fått tillatelse til å sette ut mobile skiltløsninger med blinkende lys. Det fungerer aldeles utmerket, sier Ole-Morten Sundheim.

Etter svært mange viltpåkjørsler i Rissa i Trøndelag, ble det også i løpet av kort tid satt opp blinkende elgskilt da viltnemnda ba om dette.

Lysende bilskilt i Rissa

Det er også svært mange viltpåkjørsler i Rissa i Trøndelag. Her ble det i løpet av kort tid satt opp blinkende elgskilt i år da viltnemnda ba om dette.

Foto: Ingrid Stranden Lindgaard / NRK

Tolker regelverket ulikt

Når NRK legger dette frem for avdelingslederen i Statens vegvesen i Trøndelag, forklarer hun saken med at de ulike regionene tolker regelverket forskjellig.

– Det handler om hvordan vi tolker regelverket. Det er ikke helt klare retningslinjer på hva vi kan gjøre. Det står at om vi oppdager at noe er direkte trafikkfarlig på veien, så kan vi sette inn tiltak. Men hva defineres som direkte trafikkfarlig? sier Eva Solvi.

Men bør ikke Statens vegvesen være konsekvente i alle regioner?

– Jo, vi bør jo være det. Så nå skal vi samkjøre oss litt i dag, og få litt erfaring på hva de andre gjør. Vi vil jo at folk skal oppleve det samme regelverket over hele landet, sier hun.

Selv mener hun at det er andre tiltak som kan være viktigere når det gjelder saken i Verran.

– Folk har overdreven tro på skilting. Det er ikke sånn at skilt i seg selv er et veldig ulykkeshemmende tiltak. Et annet problem er jo at det legges ut høyballer som viltet trekkes imot. Det kan være viktigere å få fjernet disse, sier Solvi.

18 dyrepåkjørsler daglig på norske veger