Ungdom står i kø for hasjavvenning

Uteseksjonen i Trondheim opplever en stor pågang fra ungdommer som vil ha hjelp til å slutte med hasj, skriver Byavisa.

Uteseksjonen tilbyr hasjavvenningsprogram (HAP) for ungdom opptil 25 år.

– Vi har flere som venter på å få et tilbud om hjelp gjennom hasjavvenningsprogrammet, sier fagleder ved Uteseksjonen, Camilla Wright, til NRK.

De har fem ansatte som jobber med programmet og det er plass til ti ungdommer om gangen.

I alle miljøer

Wright sier det er vanskelig å si hvilke ungdommer som røyker hasj.

– Det er snakk om alle slags ungdommer i alle former og fasonger. Det er det som har endret seg de siste ti årene. Du kan ikke peke ut hvilke som røyker hasj og hvilke som ikke gjør det.

Hun sier at for ti år siden var hasjrøyking mer unormalt og at det da ble utforsket av spesielle typer ungdommer.

– Nå ser vi det i alle miljøer. Ungdommene kan komme fra ressurssterke- og fra ressurssvake hjem. De kan være fotballgutter eller alternative ungdommer.

• Les: Mer narkotika blant unge: – Gamer og røyker hasj alene

Startet som 9-åring

Statistikken i Ungdomsundersøkelsen i Trondheim viser at 1 av 10 ungdommer har forsøkt narkotika. Politiet opplever at tallet er høyere og at hasjen florerer i Trondheim, skriver Byavisa.

Det har ofte gått for langt for de ungdommene som tar kontakt med HAP. De har ofte selv erkjent at de har et problem. Flere av ungdommene som er i programmet er rundt 16 år.

– Jeg har møtt en person som startet å røyke hasj som niåring, men det er ikke vanlig, sier Wright til NRK.

– De fleste som vi er i kontakt med, og som har utviklet et alvorlig rusproblem, startet å røyke hasj i 14-årsalderen, men noen sier de startet tidligere.

Hun sier at ungdommene forteller at hasj er noe alle har kjennskap til.

• Les: Unge mener det er enkelt å skaffe hasj
• Les: – Ungdom slutter med hasj når de blir tatt

Både ungdom og foreldre tar kontakt

Hasjavvenningsprogrammet varer i åtte uker og er inndelt i faser. Først kartlegges ungdommens hasjbruk, venner, økonomi, familie og interesser.

I fase 1 er det fokus på det fysiske og medisinske, i fase 2 er det fokus på den psykologiske restitusjonen og i fase 3 rettes fokuset mot det psykososiale.

– Vi får både henvendelser fra ungdommene selv og fra foreldre som har hørt om oss gjennom for eksempel bekymringssamtaler med politiet. Politiet, barnevernet og organisasjoner tar også kontakt, sier Wright.