Sliter med å rekruttere eggdonorer – må avvise mange som ønsker å bli gravide

– Det er jo kjempekjipt, sier Camilla Kleveland.

Overlegen ved Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital i Trondheim har mange ganger måttet avvise kvinner som trenger donoregg for å oppfylle drømmen om barn.

For med kun 11 godkjente donorer, sliter Norges eneste offentlige tilbud for eggdonasjon med å dekke opp for behovet.

– Vi har måttet sette ganske strenge krav for hvem vi i det hele tatt aksepterer på ventelisten for donasjon, sier Kleveland.

De prioriterer kun barnløse kvinner under 40 år som ikke kan få barn av genetiske årsaker eller som følge av medisinsk behandling for alvorlig sykdom. Alle andre får et nei.

Og de som faktisk blir satt på venteliste, vet ikke hvor lenge de blir nødt til å vente.

«Amalie» er en av dem.

– De sier at det avhenger av når og hvor mange donorer de får. Det er krevende å vente, og ventetiden har vært lang allerede, sier 38-åringen.

Amalie er et navn NRK har gitt henne. Av hensyn til at det skal være full anonymitet mellom donor og mottaker, ønsker hun ikke å stille med eget navn og bilde.

– Kritikkverdig

For sju år siden gikk Amalie gjennom en heftig kreftbehandling som tok knekken på hennes eggreserver.

Derfor var det en lykkedag da Stortinget i juni 2020 vedtok å gjøre eggdonasjon lovlig i Norge, fra 1. januar 2021.

– Kreft i ung alder gjør deg sårbar på så mange vis. Dette er noe av det såreste. Eggdonasjon er min eneste mulighet til å få barn med min samboer.

Selv om hun venter i uvisshet, er hun utrolig takknemlig for at hun har kommet gjennom nåløyet ved St. Olav. Samtidig synes Amalie det er vondt å vite at det er så mange som ikke engang får en plass i køen.

– Det er kritikkverdig at over to år etter at eggdonasjon ble vedtatt, så er det kun ett sykehus som tilbyr behandlingen, og at de tilbyr i så lite omfang som de gjør, sier hun.

– Prinsipielt mener jeg at ufrivillig barnløshet utløser offentlig helsehjelp, og det er en hjelp som i dag ikke er der for mange av oss som trenger den.

Camilla Kleveland ved St. Olav ville også sett at ting var annerledes.

– Vi skulle ønske at det var en stor tilstrømning av donorer, sånn at man kan hjelpe flere. Men de som ikke får plass hos oss, oppfordrer vi til å gå privat.

Dyr behandling

Utover St. Olavs hospital, er det fire private klinikker som er godkjent for eggdonasjon i Norge.

NRK har vært i kontakt med samtlige av disse.

De kan bekrefte at det også for dem har vært en utfordring å finne donorer i Norge, men de har likevel bedre kapasitet enn ved St. Olav.

Én klinikk har valgt å utelukkende kjøpe egg fra Finland, mens de tre andre til sammen har godkjent i overkant av 100 donorer. Det er stor variasjon på antallet klinikkene imellom.

Gynekolog Liv Bente Romundstad driver Spiren Fertilitetsklinikk i Trondheim, i tillegg til å være forsker ved Senter for reproduksjon og kvinnehelse ved Folkehelseinstituttet.

Også hun etterlyser et bedre offentlig tilbud, gjerne ved et samarbeid med det private.

– Ved Klinikk Spiren har vi ingen ventetid, og det er rom for å behandle flere i det private. Hadde man fått til et samarbeid, kunne vi ha hjulpet flere mer effektivt, sier Romundstad.

Hun påpeker dessuten at det er dyrt med eggdonasjon. Ved en privat klinikk koster ett forsøk i underkant av 100.000 kroner. Denne regningen for ufrivillig barnløshet mener hun flere bør slippe å betale selv.

– Det er mange ulike tilstander og årsaker til at eggdonasjon kan være det eneste alternativet, sier Romundstad.

– Vi mener det ikke er riktig at for eksempel et par i slutten av 20-årene skal være nødt til å gå privat og betale dyrt fordi det er det eneste reelle tilbudet.

Romundstad mener det kunne ha vært hensiktsmessig med en ordning hvor staten tar regningen for behandlinger i det private, om kvinnene oppfyller gitte medisinske kriterier.

Dette støtter flere av hennes kolleger. Gynekolog og klinikksjef ved Livio Oslo, Nan Birgitte Oldereid, viser til at i Sverige kjøper det offentlige tjenester innen behandling med assistert befruktning av det private.

– Pasientene har da flere valgmuligheter ved prøverørsbehandling. I tillegg frigjør det ressurser så det offentlige kan drive med andre nasjonale og regionale oppgaver.

Oldereid mener imidlertid også at flere sykehus med fordel kunne ha opprettet et tilbud for eggdonasjon.

– Eggdonasjon er ikke noe alle offentlige sykehus bør drive med, men det bør være et tilbud i flere helseregioner, sier hun.

Ressursene styrer

Overlege Camilla Kleveland ved St. Olav skulle også ønske at flere sykehus etablerte et tilbud. Hun mener dette den beste måten å styrke det offentlige tilbudet på.

– Det er veldig mye enklere for både donorer og mottakere om tilbudet er på et sykehus nærmere dem, sier hun.

Samtidig forstår hun at andre sykehus ikke har søkt om å få starte med eggdonasjon, i og med at det krever mye tid og ressurser.

– Det er nok ressursene som styrer. Vi hadde nok fått et bedre tilbud også andre plasser hvis det hadde fulgt med ressurser til det man bestemmer.

Amalie, som står på venteliste, mener myndighetene bør komme med føringer.

– De må bevilge nok penger til at sykehusene faktisk kan tilby behandlingene de har vedtatt. Det bør være et krav til at det skal være offentlig i tilstrekkelig grad, sier hun.

Myndighetenes ansvar

At man ikke har et solid offentlig tilbud, reflekterer at dette tilbudet fortsatt er nytt, mener statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap).

– De offentlige sykehusene har store og komplekse oppgaver, og det tar tid for nye tilbud å trå inn i sykehusene, sier han.

Bekeng minner også om at vi nettopp har vært gjennom en to år lang pandemi som har vært svært belastende for sykehusene.

Ifølge statssekretæren er det foreløpig ingen planer om å gi ekstra ressurser eller føringer knyttet til eggdonasjon.

– Vi må håndtere pandemien og ettereffekten av den først, og når vi jobber med framtidige budsjetter og våre signaler til sykehusene framover, må vi vurdere hva vi skal prioritere opp, sier Bekeng.

– Men at det i det hele tatt finnes et tilbud er det første og helt nødvendige steget.

Bekeng påpeker videre at den aller største begrensningen akkurat nå er selve mangelen på donorer, og der kan de vurdere om det skal gjøres grep for å fremme informasjon om tilbudet.

– Det kan både gjøres fra nasjonale helsemyndigheters eller klinikkenes side. Kanskje helst begge deler.

Vet ikke om tilbudet

Både St. Olavs hospital og de private klinikkene understreker at man er avhengig av flere donorer og en jevn donorstrøm over tid om man skal ha et solid tilbud.

Hver donor kan nemlig gi egg kun tre ganger, og det er heller ikke sikkert at resultatet i første omgang blir graviditet. Derfor hadde det ideelle vært om man hadde flere donorer enn mottakere.

Men selv om de ønsker flere donorer, er dette likevel ikke noe man skal ta lett på. Som Liv Bente Romundstad ved Spiren Fertilitetsklinikk sier:

– Et egg er ikke en tilfeldig celle – det blir folk av det.

Camilla Kleveland ved St. Olav minner om at barnet også vil ha krav på å få vite dets biologiske opphav fra det er 15 år gammelt.

– Så det er viktig å tenke gjennom om det vil være greit at noen potensielt kommer og banker på om 15–20 år. Eller at det ikke kommer noen, sier hun.

– Du må kunne leve med at du kanskje kommer til å gå resten av livet og lure. Men hvis du tenker at det er greit, og har lyst til å hjelpe andre, så er dette en veldig fin måte å gjøre det på.

Og for dem som står i andre enden, betyr det alt.

– Det er en ekstremt raus handling, og vi er helt avhengige av andres godhet, sier Amalie.

– For oss som har ventet i så mange år, framstår det nesten som helt surrealistisk; det der å tørre å håpe at man faktisk skal bli en av dem som har barn.