Rettsmuseet er én av de seks stedene som skal undersøkes for såkalt paranormal aktivitet i løpet av de neste seks dagene.
Spøkelsesjegerne i Norwegian Ghost Hunters vil ikke avsløre hvor de skal videre.
– Fordi det da kan komme folk og ødelegge for oss, sier spøkelsesjeger Geir Ole Christiansen til NRK.
Målet er å eliminere andre fysiske forklaringer på folks ubehagelige opplevelser.
– Folk velger selv hva de vil tro
Et eksempel er opplevelsen av kalde gufs.
– Da bruker vi gjerne varmesøkende kamera for å se om det avslører dårlig isolasjon. En annen måling vi ofte gjør er å måle elektromagnetisk stråling på stedet, sier Christiansen.
Gruppa bruker utelukkende tekniske instrumenter i søket. Finner de ikke andre åpenbare forklaringer, betegner de hendelsen som unormal.
– Ingen av oss er klarsynte. Vi er ute etter å dokumentere uforklarlige hendelser. Deretter velger folk selv hva de skal tro om det. Vi tvinger ingen til å tro på søkelser, vi legger bare fram det vi finner som er spesielt, sier han.
- Jeg hørte stemmer
Christiansen hevder at han selv har opplevd stemmer som kom fra intet.
– Jeg starta med dette fordi jeg ønsket å oppleve paranormal aktivitet. Nå som jeg har holdt på en stund har jeg opplevd såpass mye at tror jeg på at det finnes noe, men hva det er vet jeg ikke, sier han.
Gruppa Norweigan Ghost Hunters ble starta i 2009 av tre nysgjerrige kompiser. Nå teller gruppa 15 personer. Alle driver med spøkelsesleting som hobby, og det tekniske utstyret som må til, det kjøper de selv.
– Det er en dyr hobby. Men også vanvittig sosialt og spennende, sier Christiansen.
Han og 11 andre i gruppa tar ut feriedager for å jakte spøkelser.
Direktøren er ikke redd
Direktøren av rettsmuseet leder åstedet for flere rapporter om unormale hendelser. Museet ble av Adresseavisens lesere kåra til det skumleste bygget i Trondheim.
Blant annet mente en ung journalist å ha hørt skritt komme mot seg, da han ble frivillig låst inne i museet. Særlig ei gammel fengselscelle i museet, celle 11, er sagnomsust. Men direktør Helberg er ikke redd.
– Jeg er her alene til langt utover kvelden og natta, men har ikke opplevd det spøtt. Noen sier at det er fordi hodet mitt er sånn at det ikke fanger opp signalene, sier han.
Likevel er han altså spent på hva spøkelsesjegerne finner.
– Det vi nok trygt kan si, er at om disse gutta kan bevise spøkelsers eksistens, så ligger det en Nobelpris og venter på dem, sier han til NRK.