Spleiselag for kortreist mat

Noen få bønder setter av jordene sine til andelslag, slik at de som egentlig ikke er bønder får sjansen til å være med å produsere maten sin selv.

Byfolk dyrker grønnsaker i andelslandbruk.

Bli med på besøk til Trøndelags første gård med andelslandbruk. Foto: Erland Knutsen/NRK

Lars Morten Rosmo

Bondelagsleder i Sør-Trøndelag, Lars Morten Rosmo heier på andelslandbruket.

Foto: Thor Amund Hagen / NRK

Andelslandbruk er omtalt som det nærmeste man kommer å være gårdbruker, uten å være det.

Landets fjerde andelslandbruk, og Trøndelags første, opprettes i disse dager på Melhus i Sør-Trøndelag.

Der har 60 personer med fokus på ren og kortreist mat kjøpt en andel av en økologisk grønnsaksproduksjon.

Les også: Liten interesse for økologisk drift hos bønder

2000 kroner

Bondelagslederen i Sør-Trøndelag, Lars Morten Rosmo, håper og tror at dette er starten på en ny trend.

– Jeg vil jo at flest mulig skal få lov til å bli bønder i større eller mindre skala, sier Rosmo til NRK.

I det nye andelslaget på Melhus er prisen 2000 kroner for en andel i et jorde på størrelse med en fotballbane. Andelseierne skal bidra til produksjonen, og til gjengeld går all avling direkte tilbake til andelseierne.

Les også: Landbruket satser på psykisk helse

God avling = Billig mat

God avling gir mye mat for pengene, dårlig avling gir dyr mat.

Bonde på Melhus, Halfdan Stendahl kaller andelslandbruket en vinn-vinn situasjon.

– Andelseierne vet hvor maten kommer fra og slipper å gå om fordyrende mellomledd. Mens bonden slipper å ta risikioen av en dårlig avling, vi får det vi synes vi må ha uansett, sier han.

Andelslandbruk

Bondeparet Halfdan Stendahl og Astrid Sæther ser frem til å slippe å ligge i åkeren hele sommeren.

Foto: Erland Knutsen / NRK

– Lå i åkeren hele sommeren

I tillegg til en lavere risiko er det sosiale aspektet viktig for ham og kona Astrid Sæther.

– Etter lengre tid som grønnsaksprodusenter har vi innsett at det blir for tidkrevende å bare være to mann, da ligger vi i åkeren hele sommeren uten ferie. Nå har vi sjansen til å dyrke grønnsaker i et felleskap, der også det sosiale blir viktig, sier hun.

– En veldig god idé

I det nye andelslaget på Melhus er det fremdeles plass til dobbelt så mange andelseiere på jordet, hvor spleiselaget skal produsere grønnsaker.

Styremedlem i Medalhus Andelslandbruk, Pål Theodorsen, tror laget raskt kommer til å være fullt, og at flere og flere kommer til å starte andelslandbruk.

– Fordi dette er en veldig god idé, sier han.

Åpne kulturlandskapet

Det synes også bondelagsleder Rosmo.

– Dette er et privilegium for de som får bli med, men også bare positivt for landbruket. At flere lærer om hvordan mat produseres og hvilke forutsetninger som ligger bak, skaper en ny bevissthet om det lokale landbruket, sier han.

Rosmo mener vi i Norge er for lite flinke til å benytte oss av at vi har såpass korte avstander mellom byen og bygda.

– Jeg vil at vi skal åpne opp mer for at også folk som ikke er bønder skal kunne bruke kulturlandskapet. Andelslandbruk bidrar til dette. Derfor håper jeg vi får mange flere andelslandbruk fremover, sier Rosmo.

Les også: Stadig færre kvinner i landbruket

Les også: Mener blå politikk vil rasere landbruket på Sørlandet