Mange bønder er svært oppgitt når store flokker med kortnebbgås hver vår og høst lander for å raste på vei til eller fra Svalbard.
Hele 80.000 gjess vil igjen snart være på plass.
Ny forskning
Gårdbrukere i Trøndelag har tidligere fortalt at beitende gjess fører til reduserte avlinger. Men hvor stor effekt dette har på avlingene har hittil vært lite undersøkt.
Men nå presenterer Norsk institutt for naturforskning, NINA, Bioforsk Midt-Norge og Aarhus Universitet ny forskning som viser omfattende skader på dyrka mark.
Og undersøkelsen viser at gåsa slett ikke er beskjeden når den tar for seg på dyrka mark.
– Ved førsteslått var avlingen på enga med størst beitepress så mye som halvert sammenliknet med de ubeita rutene, sier seniorforsker Jarle W. Bjerke fra NINA på deres egen hjemmeside.
Forskerne fant ikke en like tydelig effekt på engene med mindre beitepress.
Andre avlinger blir redusert med omtrent en fjerdedel.
– Resultatene bekrefter gårdbrukernes rapporter om avlingstap, men viser også at det er store variasjoner mellom engene, sier Bergjord.
Forskere har i flere år studert kortnebbgåsa som lander på trønderske åkre. Se video fra i fjor vår.
Forskere på plass
Om ikke lenge er store flokker med kortnebbgås igjen på plass i Trøndelag og Vesterålen.
Nå er forskere igjen i ferd med å sette opp såkalte beitebur for tredje året på rad.
Burene skal forhindre at gåsa beiter akkurat der. Dermed kan forskere sammenligne og finne ut hvor mye av avlinga som spises opp av kortnebbgås.
I fjor høst ble Norge, Danmark, Nederland og Belgia i en ny internasjonal avtale enige om at bestanden av kortnebbgås må reduseres til 60.000.
Det mener Nord-Trøndelag Bondelag er et steg i riktig retning. I dag er det også ei ordning med kompensasjon til bønder som hyppig har besøk av kortnebbgås i åkeren.
