Hopp til innhold

– Maur smaker som syrlig godteri

Aurora og de andre på naturcampen i Levanger ville finne ut hvorfor bjørnen er så glad i maur. Da var det bare en ting å gjøre.

Spiser maur

Aurora har funnet ei maurtue, og gjør seg klar til Den store maurtesten.

Foto: Solvår Flatås / NRK

På 4Hs naturcamp på Roknesvollen i Frolfjellet handler det om å leve mest mulig i pakt med naturen. På setra har ungene vært med på slåttonn, kos med dyra, bading og matlaging på bål.

Nytt av i år er en dag sammen med Statens Naturoppsyn og naturveileder Marit Helland. Nå har de lett opp en tue med rød skogsmaur, på trøndersk ofte omtalt som «pessmaur».

– Dette er mat. Dette er næring. Når bjørnen kommer ut av hiet på vårparten må den ha mat raskt, og helst proteiner. Da er maur en god næringskilde, sier Helland til de spente barna.

– Bit før mauren gjør det

Maur

Rød skogsmaur er en viktig næringskilde for bjørnen.

Foto: NRK

Der bjørnen graver seg ned i tua og får opp store mengder maur, nøyer leirskolebarna seg med hver sin pinne som det har klatret noen eksemplarer opp på.

– Vi må vel smake på noen vi også, og finne ut hvorfor bjørnen liker dem så godt, sier Helland, og skaper nervøs latter blant barna.

– Jeg er ikke helt sikker ... sier en.

– Jeg har ikke gjort dette før, men ..., sier en annen.

Naturveilederen forsikrer at de ikke måtte svelge mauren, men oppfordrer til å smake på den før de eventuelt spyttet den ut.

– Vanligvis heter det at man ikke skal bite, men i dette tilfellet bør du bite før mauren gjør det, sier hun.

LES: Norges nye maur-art er døpt

Hver maurtue har sin egen smak

Spiser maur

Ungene på naturcampen tok utfordringen om å spise en maur.

Foto: Solvår Flatås / NRK

– Oi, det smaker som syrlig godteri! sier ei av jentene, mens en annen legger til at det også smakte søtt.

Helland forteller at hver maurtue har sin helt egen smak, avhengig av hva slags næring mauren har tatt opp.

– Derfor kan en maur smake alt fra kjempesurt til kjempesøtt.

NRKs reporter kunne ikke være dårligere enn de små, og hevdet etter et maurjafs at det smakte uventet, men godt.

– Gjør andre ting her enn hjemme

Tilrettelegger på Roknesvollen, Solbjørg Eggen, mener hemmeligheten bak naturcampens suksess er at det er annerledes.

– Vi gjør andre ting enn det vi gjør hjemme. Vi gjør mye sammen, hjelper hverandre og er mye ute. Blant annet har vi hatt både morgen- og kveldsbad, sier hun.

Mange av barna på campen kjente ikke hverandre fra før, men ifølge Eggen er det utrolig hvor raskt de har funnet sammen. Nå har de også det til felles at de har utført Den store maurtesten.

LES: Bjørnens hemmelighet kan gjøre oss friske