Hopp til innhold

Sparker 20 utenlandske turnusleger hvert år

EØS-reglene gjør at norske turnuskandidater må stå i kø for turnusplass mens Norge må ta i mot utlendinger som ikke kan kommunisere med pasientene.

Helge Haarstad er medisinsk fagsjef på St. Olavs Hospital i Trondheim.

Helge Haarstad på St. Olavs Hospital i Trondheim sier de har måttet sparke turnusleger som ikke kan kommunisere godt nok med pasienter og kolleger.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Jørgen Holmboe

Jørgen Holmboe er fungerende leder for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

Foto: Helsetilsynet

– Det er ikke helt uvanlig at vi får meldinger om utenlandske turnusleger som ikke behersker norsk godt nok til å fungere, sier fungerende leder Jørgen Holmboe i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell til NRK.no.

– Vi fører ikke statistikk, men vi underkjenner oppunder tjue turnusleger i året.

Les også: – Skaff flere turnusplasser

Fristes av høye lønninger

Tidligere har NRK.no skrevet om de flere hundre ferdigutdannede norske medisinerne som må vente opptil ett år etter bestått medisin-eksamen før de kan starte som turnusleger.

Grunnen er EUs frie arbeidsmarked, som gjør at alle søkere står likt når turnusplassene skal fordeles.

Med begynnerlønninger på 400.000 kroner pluss vakttillegg tjener turnuslegene mer enn dobbelt så mye Norge som i de fleste andre EU-land.

Det er opp til sykehusene å melde fra til autorisasjonskontoret om en turnuslege ikke fungerer godt nok i møtet med pasientene og kollegene. Jørgen Holmboe sier det skal være ganske alvorlige avvik før de går til det skrittet å underkjenne en turnuslege.

– For tjue år siden var det uhørt at noen i det hele tatt fikk underkjent tjenesten. Da gjaldt det rusproblemer eller alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Nå er det språkproblemer og for dårlig kompetanse som er årsakene når autorisasjonskontoret griper inn.

Utenom Europa

På St. Olavs Hospital i Trondheim er det medisinsk fagsjef Helge Haarstad som har det overordnete ansvaret for de 42 turnuslegene sykehuset tar i mot hvert år. Sykehuset oppnevner faglig veileder for hver enkelt, som skal se etter faglighet, evne til å kommunisere og hvor egnet vedkommende er til å arbeide som lege.

– Vi har stoppet flere på grunn av helt manglende evne til å kommunisere, og til dels manglende egeninnsikt i hvor dårlig kommunikasjonen deres er.

Mange utenlandske søkere siles ut allerede før de får plass. Alle utlendinger må nemlig bestå en norsk språkprøve før de kan gå inn i en turnusplass i Norge.

Likevel har turnusleger med dårlige norskkunnskaper kommet seg gjennom nåløyet.

– Spesielt turnusleger fra land utenfor Europa kan ha store språkproblemer.

– Dersom det ikke nytter å snakke med vedkommende og høre hva som er problemet, så må turnuslegen stoppes, sier Haarstad.

Omfattende prosess

– Vi velger ikke selv ut hvem som får arbeide som turnusleger hos oss. Vi får dem tildelt, og må ta i mot dem vi får, sier Helge Haarstad.

Sykehusene har plikt til å veilede turnuskandidatene, og for at de lykkes. Det skal derfor svært mye til før et sykehus går til det skrittet å sparke en turnuslege.

– Dersom noen ikke fungerer godt nok, så må vi dokumentere det og varsle Statens autorisasjonskontor for helsepersonell for å diskutere om vedkommende er egnet til å fortsette eller ikke.

– Dette gjør vi dersom vedkommende tydelig ikke har nok faglig kompetanse. Det kan være at pasienter og kolleger varsler i fra om at vedkommende ikke klarer å kommunisere og få formidlet det som er nødvendig.

Farlige leger

Det aller mest alvorlige er når turnuslegene ikke spør om hjelp av sine kolleger, mener Haarstad.

– De som ikke spør er de farligste. De ser ikke sin egen inkompetanse.