– Å ta medalje i VM er stort. Jeg hadde selvsagt tro på at det skulle gå, men fikk ikke nok trykk ned i hoppet, sa Ljøkelsøy.
Sølvet må betegnes som en stor norsk opptur etter en relativt dårlig forsesong. Verdenscupen er blitt dominert av Ahonen, men Ljøkelsøy klarte å vinne to renn mens finnen var ute.
Det ble et kvalitetsrenn uten like hvor renndirektør Walter Hofer ble den store vinneren sammen med Ahonen. En fullsatt Schattenbergbakke fikk oppleve hele seks svev over 140 meter. To av dem var det nordmennene som sto for, og lengst var Lars Bystøl med sine 143 meter.
Spent
– Jeg var voldsomt spent før det andre hoppet. Det var nesten slik at jeg skalv oppå der, sa Ljøkelsøy etter å ha landet på 138,5 meter i finalen.
I sitt første svev hadde Orkdal-hopperen 140,5 meter.
Den eneste som kunne tukte nordmannen fredag kveld var Janne Ahonen med hopp på 141,5 og 142,5 meter. Han lurte dommerne på sin sedvanlige måte med juksenedslag og vant med klare 6 poeng.
Etter at gullet var sikret måtte også steinansiktet ty til tårene. Det er veldig sjelden at finnen viser følelser etter sine bravader i skibakken.
– Dette er det største som er skjedd etter at jeg har slitt voldsomt med å komme tilbake etter sykdom, sa den ordknappe finnen.
Sterke nordmenn
Dagen var meget sterk sett med norske øyne. Lars Bystøl fulgte opp med en flott 4. plass (137,5-143 m). Sigurd Pettersen ble nummer 10 i den store bakken (134-136,5), mens Bjørn Einar Romøren ble nummer 12 (132-130,5).
I fjor vant ble Roar Ljøkelsøy dobbeltmester i skiflyging i Planica, men i et vanlige ski-VM har ikke Norge hatt en verdensmester siden Tommy Ingebrigtsen vant i storbakken i Thunder Bay for ti år siden.