Den varmende vårsolen har til alle tider vært fulgt av suset fra millioner av vinger langs kysten vår. Fra sine ukjente oppholdssteder langt til havs – steder vi ennå ikke kjenner – kommer de inn til fuglefjellene for å finne sin make, ruge egg og fø frem unger.
De fleste av oss ser dem aldri, oppsøker aldri deres områder og vet lite om dem. Men de som har levd livet tett på sjøfuglene våre, og de som har brukt år på å forske på deres eksistens, opplever at stillheten nå senker seg over fuglefjellene.
Forsvunnet
Sakte, men sikkert har de store bestandene forsvunnet. Tilbake ligger kalde klipper der hvor tusenvis engang kjempet om plass og føde.
Dokumentaren ”Solnedgang over fuglefjell” følger tre forskerteam på fuglefjell langs kysten. De kartlegger sjøfuglenes hekkesuksess i år, og forsøker å finne svar på de problemer som bestandene står overfor. Vi følger dem til Sklinna i Nord-Trøndelag, Røst, Anda i Vesterålen og Hjelmsøya rett ved Nordkapp. Forskerne er en del av NINAs Seapop- prosjekt. Prosjektet er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler. Du kan lese om prosjektet her:
- Deprimerende stille
Programleder Stein Lorentzen er selv fra Vesterålen og husker sin første opplevelse med fuglefjellene på Røst som 12-åring. – Vi var på skoletur med båt ut, og jeg var utstyrt med et Instamatic- kamera for anledningen. Det krydde av fugler, og jeg fikk et blinkskudd av en lunde med mat i kjeften. I år var jeg på de samme fuglefjellene, men det var deprimerende stille der nå, sier Lorentzen.
Utfordringene står i kø for sjøfuglene langs norskekysten: lite mat, global oppvarming, oljesøl, farlige fiskeredskaper og oljesøl skaper store problemer for bestanden. Store deler av lomvi- og krykkjebestanden er forsvunnet de seneste årene og begge står på rødlista over utrydningstruede arter. Lunde er også i faresonen, til tross for at de lever lenge.
Gubben Noa
Nylig gravla forskerne Gubben Noa på Røst. Han ble ringmerket i 1967 og oppnådde en respektabel alder av nesten 41 år. Han fikk med seg både sildas gullalder, mange magre år for silda etterpå og sildas nye vår deretter. Likevel fikk han et langt liv i sitt rike og ble verdens hittil eldste, kjente lunde.
Så spørs det om det blir særlig mange artsfrender av Noa igjen til å forsøke å slå rekorden hans.
