Selv syntes Trond Giske det var fint å være innbudt som hovedtaler. Han krediterte kommunen for å bidra til at kultur og næringsliv finner sammen.
Giske var ellers rosende i sin omtale av Kværner, til spelet om Heilag Olav på Stiklestad og Tindved kulturhage.
De fleste så ut til å ta vel imot dagens hovedtaler.
To SV-medlemmer ga likevel uttrykk for at dette var en vanskelig dag. Anne Kolstad valgte å stå med ryggen til Giske under talen.
– Jeg ville på den måten markere uenighet i at Giske ble invitert hit som hovedtaler i dag, på vegne av varslerne, sier Kolstad.
Astrid Larsen synes også det var vanskelig å akseptere Giske som hovedtaler.
– Det er en gammel tradisjon at SV og Ap samarbeider om arrangementet i Verdal. I år vet jeg at noen i stedet dro til Levanger, og heller ble med på markeringa der, sier Astrid Hansen.
Andre NRK var i kontakt med, synes talen til Giske var god. Enkelte mener at han nå har gjennomgått nok etter varsler-saken, og at han behøves i norsk politikk.
Ville ikke kommentere kritikk
Giske selv vil ikke kommentere kritikken.
– Hva vil du si til dem som synes du er for raskt tilbake på den rikspolitiske scenen?
– Det har jeg ingen kommentar til.
– Hvorfor vil du ikke si noe om det?
– Nei, i dag synes jeg det handler om de sakene som skal markeres på 1. mai. For eksempel trygt arbeidsliv for alle og kampen mot sosial dumping, sier dagens hovedtaler i Verdal, Trond Giske.
Applaus underveis
Trond Giske høstet applaus flere ganger gjennom sin drøyt 17 minutter lange tale. Han sendte en spesiell hilsen til barnehageansatte på Røra i Inderøy, som streiker for å få tariffavtale.
Han viste til «det nye arbeidslivet» som han synes er preget av svekkede rettigheter, dårligere stillingsvern og mer midlertidighet.
– Min tante Jorunn på 90 år, sier meg at dagens arbeidsliv ikke er nytt i det hele tatt, men derimot det arbeidslivet vi brukte et helt liv på å avskaffe, sa Giske til applaus fra tilhørerne.
Forsvarer dagens velferdsmodell
Betydningen av trygghet i skolen, var et av de andre temaene Giske snakket varmt for.
Han brukte begrepet «fellesskolen», som ble brukt tidlig på 1900-tallet, og advarte mot privatisering – i stedet for like muligheter for alle.
Han understreket videre at alle på venstresida i norsk politikk må være modige forsvarere av den norske velferdsmodellen.