Hopp til innhold

Snøskred tar flere liv enn isbjørn

Snøskred på Svalbard tar flere menneskeliv enn isbjørn. Nå jobber skredforskere og teknologer med å finne løsninger på problemet.

Snøskred Longyearbyen 2017

Snøskredet 21. februar i Longyearbyen etterlot store materielle skader.

Foto: © LoyaltyLobby

To ras har gått i Longyearbyen på litt over et år. 19. desember 2015 gikk det et ras som tok med seg to menneskeliv, mens det mandag denne uken gikk et ras som heldigvis bare ga materielle skader.

– Det kan være interessant for folk å vite at i løpet av de siste 15 årene har sju mennesker omkommet i skred. Men i løpet av de siste 35 årene, har bare tre personer blitt drept i isbjørnangrep. Det er mer sannsynlig at du dør av et snøskred på Svalbard enn av en isbjørn, sier den østerrikske snøforskeren Alexander Prokop til Gemini.

Feilvurderte skredfaren

NVE-direktør Per Sanderud

Per Sanderud i NVE beklager at befolkningen i Longyearbyen ikke ble advart om skredfare.

Foto: Heiko Junge / Scanpix

Norske myndigheter har etter tragedien for mer enn et år siden tatt grep for å beskytte innbyggerne i Longyearbyen. De har laget risikovurderingskart og innført et varslingssystem, som for tiden drives av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det hjalp likevel ikke da det 21. februar gikk et nytt skred på omtrent samme sted. Nå innrømmer NVE feilvurdering av skredfaren.

– I morges vurderte vi faregraden som stor, men vi sa samtidig at vi ikke vurderte det til å utgjøre noen fare for bebyggelsen, og det er åpenbart feil, sa vassdrags og energidirektør Per Sanderud i NVE til NRK tirsdag.

Jobber med løsninger

Snøkrystaller øker rasfare

Temperaturforskjeller skaper glatt underlag som øker rasfaren.

Foto: Alexander Prokop

Temperaturforskjeller og vind som flytter snøen til rasutsatte områder er blant de største årsakene til skred. Nå jobber flere forskere med ulike metoder for både varsling og stopping av skred. Prokop jobber selv med en målingsmetode, som skal gjøre det mulig å måle størrelsen på skredet, og hvor langt det vil nå.

– Det er en datamodell der man skriver inn ulike snøforhold for forskjellige steder og ser hva modellen forutsier, forklarer han.

Andre forhold på Svalbard

Et annet alternativ kan være gjerder som skal sperre for skredet når det kommer nedover mot bebyggelsen. Professor Arne Aalberg undersøker hvilke krefter snøen utøver før den glir ut i et skred.

Arne Aaberg på kontoret

Arne Aaberg ved UNIS i Longyearbyen.

Foto: Nancy Bazilchuk / NTNU

– Selv om det har vært en god del forskning på dette på Fastlands-Norge, er det helt andre forhold på Svalbard. Ingen kan garantere at design fra fastlandet vil fungere. Hvis du tenker på å bygge noe som vil holde snøen tilbake, må du vite hvordan snøen oppfører seg, forklarer han til Gemini.

Det er likevel ikke sikkert at disse gjerdene er et alternativ for Svalbard da det finnes en del bebyggelse og struktur der som er beskyttet av norsk lov.