Hopp til innhold

Snart kan du ta eksamen med mobiltelefon

Lei av å vente i månedsvis på eksamensresultatet? Med et nytt trøndersk undervisningssystem og mobiltelefon, er alt klart på et femminutt.

Knut Bjørkli

Portugal er blant landene som viser stor interesse for det nye undervisningssystemet fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Høgskolelektor Knut Bjørkli underviser dem mer enn gjerne.

Foto: John Birger Stav

– Innen jul har vi systemet oppe å stå slik at det er mulig å ta eksamen eller fagsertifikat i næringslivet ved hjelp av mobiltelefon eller nettbrett eller datamaskin, sier John Birger Stav, prosjektleder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (Hist).

Han regner med å ha klar en kommersiell utgave til våren.

– Et viktig poeng er at elevene kan få tilbakemelding med en gang, mens stoffet er ferskt og de husker detaljene, sier Stav.

Og han forklarer hvordan. Men det skal vi komme tilbake til. Først litt historikk.

En lærers drøm

Forkurs til ingeniørutdanninga ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Elevene er i fyr og flamme over det nye undervisningssystemet, og det er ikke bare fordi I-poden står sentralt.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

Interaktiv læring er mer enn ord i festtaler ved Hist i Trondheim. De har testet det ut ei stund nå. Og responsen fra lærere og studenter er overveldende positiv. De mener faktisk undervisninga blir bedre på mange måter.

NRK skrev om prosjektet i en ferskere utgave for ei stund tilbake. Den gang besøkte vi en matematikktime for gryende ingeniører.

Kort fortalt setter læreren opp noen svaralternativ om det de skal lære og studentene bruker mobiltelefonen til å velge hva de tror er det riktige.

Resultatet kommer øyeblikkelig i søylediagram på tavla og alle ser hvor stor oppslutning hvert av svaralternativene har.

Læreren ved da hvor mange som kan dette og tilpasser undervisninga deretter.

Neste trinn, om det trengs er at studentene diskuterer saken noen minutter. Så svarer de på nytt.

Resultatet kommer med en gang, tydelig for alle, men anonymt. Og læreren kan vurdere neste trekk.

– Slik er umiddelbar respons mulig og den kan gå begge veger, sier Stav.

Først i Europa

John Birger Stav

– Her er det lett å se hvor mange som svarer riktig akkurat nå, sier John Birger Stav.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

Nå har noen videregående skoler og Høgskolen i Agder og et snev av NTNU, vist interesse i Norge. I utlandet er interessen større.

– Ja det virker slik, sier Stav.

Og han gir et forsiktig svar i retning av at norske lærere har en smule forsiktighetskultur med seg. Og dette systemet er noe helt nytt, og ifølge Stav, enestående.

– Så langt vi kjenner til er det ingen, i alle fall i Europa, som driver med noe slikt.

Og noe slikt er altså en undervisningsmetode med bruk av mobiltelefoner eller nettbrett eller PC for undervisning og andre undersøkelser om kunnskapsnivå, og et annet opplegg for eksamenssituasjoner der spørsmålene og utfordringene for programskaperne er mer mangslungne.

– Vi utnytter mulighetene smarttelefonene gir oss i undervisninga. Smarttelefoner blir mer og mer vanlig og lar seg bruke kjapt og toveis.

Og her har litt av næringslivet og Statens vegvesen sett mulighetene. Men det skal vi komme tilbake til. Først litt om hva interaktiv undervisning gjør med lærere og studenter.

Øyvind Schei, Lars-Arne Larsen og Bendik Henriksen

Øyvind Schei, Lars-Arne Larsen og Bendik Henriksen mener systemet, SRS, fungerer som det skal.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

Effektiv undervisning

Studentene ser umiddelbart hvordan de og andre ligger an. De oppdager for eksempel at de ikke er alene om å ta feil. De opplever at de kan dra nytte av en diskusjon og at de kommer fram til svaret i samarbeid med hverandre og læreren.

– De blir tryggere på seg selv og de blir flinkere til å stille spørsmål, sier Stav.

Tre av studentene som ble igjen på Hist i sommer for å jobbe, bekrefter faktisk dette.

– Jeg mener det er topp å diskutere spørsmålene med klassekamerater. Dette er den største fordelen, sier Øyvind Schei.

– Det forandrer undervisninga. Elevene får anledning til å si fra anonymt, sier Lars -Arne Larsen.

– Vi kan se med en gang hvordan stoda er. Hva vi kan og ikke kan, sier Bendik Henriksen.

De tre har nettopp gjort ferdig 1. året ved Hist på veg til å bli ingeniører innen elektronikk.

Knut Bjørkli og John Birger Stav

Knut Bjørkli og John Birger Stav merker at etterspørselen øker. De regner med å overlate systemet til en bedrift etter hvert. De skal fortsatt jobbe på Hist og finne på og utvikle ideer.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

Utvikler systemet

Så interessant er dette for dem at de sa ja til å jobbe sommeren igjennom for å lage en boks med passende elektronikk for kunne kjøre systemet på steder som mangler trådløst nettverk.

– På arbeidsplasser, på øvelser, i land der utbyggingsgraden av bredbånd ikke er som i Norge. Og det gjelder for mange europeiske land, sier Stav.

– Snart kan vi bare ta med boksen.

– Vi fant ut at dette var aldeles gjennomførbart og dermed er vi i gang, sier Bendik Henriksen.

Så vil kanskje noen spørre hva dette kan brukes til utover skoleverket.

Vegvesenet fant svar

Dette systemet kan brukes til å stille spørsmål til så mange en vil og om hva en vil vite. De spurte kan svare øyeblikkelig med mobiltelefon eller lignende og så kan kursleder elle andre gi respons tilbake.

– Et eksempel kan være vegvesenet og problemene med en av de nybygde motorvegene sør for Oslo. Der viste det seg at deler av strekninga fikk vel mange fartsdumper i vårløsninga og ingen forstod hvorfor. Vegen var jo bygd etter gjeldende standard, sier Stav og tar en liten pause.

– Så ble vår metode brukt for å finne ut hva alle underentreprenørene la i begrepet standard. Og det var slettes ikke det samme. Vegen var bygd ulikt og resultatet ble deretter.