18. november gikk det for fort i svingene ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). En ansatt lekket taushetsbelagt informasjon gjennom sykehusets offisielle Snapchat-konto. Sykehuset har lagt seg langflate etter Snapchat-tabben.
Kommunikasjonsdirektøren ved St. Olavs hospital frykter det samme kan skje i Trondheim.
– Jeg er bekymret for det hver dag. Derfor har vi klare retningslinjer, og en personlig overlevering av snap-telefonen for å sikre at det ikke skjer, sier Marit Kvikne.
Populært på avdelingene
I mai ble St. Olavs hospital det første norske sykehuset som opprettet en egen Snapchat-konto – og er det eneste i tillegg til UNN som bruker bildedelingsprogrammet.
Nå følger rundt 3000 personer kontoen. En fast telefon går på rundgang i avdelingene, og Kvikne forteller at den er booket ut januar.
– Jeg tror de ansatte synes det er veldig stas, og det bidrar kanskje til ekstra stolthet for det vi jobber med. Vi åpnet kontoen fordi vi ønsket å åpne oss litt mer mot samfunnet, og for at ansatte kan dele små glimt fra hverdagen. I tillegg ønsket vi at dette skulle bidra til intern kulturbygging i sykehuset og på avdelingene.
Nesten-uhell
Før St. Olav begynte med Snapchat hadde de en grundig vurdering.
– Det handlet selvfølgelig om risikoen for at det skulle komme ut sensitiv informasjon. Derfor har vi strenge kjøreregler. Vi skal også ha en grundig evaluering etter nyttår. Selv om vi har hatt en liten evaluering underveis, er det veldig viktig for meg å lytte til hva ansatte sier, forteller Kvikne.
Sykehuset har selv hatt to tvilstilfeller helt i oppstarten av prosjektet, hvor det kunne være mulig å lese deler av sensitiv informasjon. Bildene ble slettet med en gang, og de har strammet inn rutinene etter hendelsen.
– Jeg er ikke kjent med at det har vært noe etter det.
Klare retningslinjer
Kommunikasjonsrådgiver Trine Nordgård Stensaas har ansvaret for å levere ut Snap-telefonen. Hun påpeker at det er klare regler for hvordan kontoen skal brukes.
– Det er ikke lov å ta bilder av pasienter, eller bilder med sensitiv informasjon. Vi går gjennom retningslinjene, og de ringer til oss om de er usikre på noe.
– Har selv ansvaret
Kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet, Berit Kolberg Rossiné, mener det er viktig at det er klare regler for hvordan offentlige og statlige virksomheter opptrer i sosiale medier.
– Det er viktig å tenke på hvilken kontroll man har på det man legger ut og om man kan redigere mediene løpende. De må gjøre risikovurderingen selv, og jeg vet at de har klare retningslinjer for hva som er riktig innhold, og hvordan de håndterer kanalene, sier Rossiné.