Kun tre kvinnelige hoppere fra Norge fikk billett til OL i Russland. For første gang i OL-historien er hopp for kvinner med på programmet. I Trondheim varmer Helena Olsson Smeby opp med full jobb og småbarnstilværelse.
La opp for snart 4 år siden
Det er ingen selvfølge at Smeby deltar i OL. For tre og et halvt år siden la hun opp, lei av reising og lei av hopping. Men, en ferietur i fjor sommer endret alt.
Helena Olsson Smeby fikk OL-billett bare et halvt år etter at hun tok opp igjen hoppinga.
Foto: Olsen, Geir / NTB scanpix– Det var litt tilfeldig at jeg tok med meg hoppskiene på ferien. Vi kjørte forbi Lillehammer og hvis det var fine forhold så tenkte jeg kanskje å prøve skiene, sier Smeby.
Og med det kom lysten til å hoppe tilbake. I 2004 var hun en av fire kvinnelige hoppere som fikk være prøvehoppere under skiflygingsrennet i Vikersund. Etter sommerhoppingen på Lillehammer i fjor måtte hun bare satse igjen.
– Jeg hadde jo ikke hoppet verdenscuprenn før og så er det jo første OL for kvinner, så da bestemte jeg meg for å prøve og satse, forteller Smeby.
Stramt tidsskjema
Med en toåring hjemme og full jobb hos Tine blir tidsskjemaet for Smeby stramt. Da hjelper det å ha en forståelsesfull arbeidsgiver.
– Tine har lagt godt til rette for meg så jeg får tid til å trene og reise. De synes det er kjempestort at en kollega skal til OL, sier Smeby.
Helena Olsson Smeby er egentlig svensk, men har bodd i Norge i 15 år og er nå norsk statsborger. Også det svenske språket har hun lagt bak seg. Hun tror ikke Sverige er misfornøyd med at hun har byttet statsborgerskap.
– Nei, det tror jeg ikke. Kanskje de er glade for å slippe maset mitt om økonomisk støtte, ler Smeby.
Tror på medalje
Smeby har flere fjerdeplasser i verdenscupen bak seg, og tror medalje i OL ikke er umulig.
– Får jeg til to skikkelig gode hopp tror jeg det er mulig å ta en medalje, men det krever at jeg presterer på mitt beste, sier Smeby.
