NRK Meny
Normal

Selger «super skinny» til treåringer

Eksperter på barns helse fortviler over at ingen gjør noe med trenden der barneklær helt ned til treårsalder markedsføres med ord som «slim fit». Bransjen selv mener det er uproblematisk.

Skinny barnebukser

Det er mange eksempler på at barneklær markedsføres med begreper som skinny og slim.

Foto: Line Hødnebø

NRK har også tidligere tatt tak i problematikken med at klær til de aller minste barna markedsføres med betegnelser som «slim fit» og «superskinny».

«Vi i H&M kan forstå reaksjonen fra forbrukerne. Vi ønsker ikke å bidra til økt kroppsfokus blant unge. Vi er lei oss for at navnene på jeansmodellene oppleves som upassende, og skal ta opp saken internt.»

Dette sa kommunikasjonsansvarlig Kristin Fjeld i H&M, til NRK for litt over ett år siden.

Et rask søk på kjedens nettside viser likevel tydelig at det ikke har blitt færre slike buksemodeller siden sist.

Hør radioreportasjen her:

– Ønsker ikke kroppspress

Ifølge kjeden selv har det derimot skjedd noe siden NRK snakket med dem sist.

– Vi er tydeligere på at vi nettopp referer til passformen når vi snakker om «slim fit», og legger derfor alltid til ordet jeans for å gjøre det helt klart at det er en smal modell vi snakker om, og ikke barns kroppsfasong, skriver Fjeld i e-post til NRK.

Hun skriver videre at H&M som kjede ikke ønsker å bidra til et kroppsfokus blant barn, og at dette er noe de er bevisste på både i design og produksjon.

– Presiseringen holder ikke

Å legge på ordet «jeans» for å tydeliggjøre at det er passform det snakkes om, er likevel ikke nok til å blidgjøre alle.

Liv Sand er psykologspesialist ved BUPA Stavanger og spesialist på kroppsbilde hos barn og unge. Hun liker ikke ordbruken kleskjedene bruker, og legger ikke skjul på at dette kan påvirke barna.

– Dette er en trend som markedsfører et tynnhetsideal rettet mot barn, og det er veldig betenkelig. Dette er ord som assosieres med slankhet, og at dette er klær du bør passe inn i, forklarer Sand.

Dette kan i ytterste konsekvens være med på å seksualisere barn.

Liv Sand, psykologspesialist

Ungdomstiden er idealet

Psykologen mener klestrender for tiden mer og mer etterligner ungdomskulturen, og at dette påvirker mer enn bare moten til barn. Klær til både voksne og barn utvikles for å passe inn i denne ungdomstrenden.

– Det gjør at hvis vi har en ungdomsmote med mye tettsittende og smale klær, så gjenspeiles dette i barneklærne. Noe som i ytterste konsekvens kan være med på å seksualisere barn, sier Sand.

Mari Rysst er forsker i Staten Institutt for Forbruksforskning (SIFO), og støtter Sand sin oppfatning. Hun sier denne endringen av barneklærne har skjedd de siste 10 årene.

– Barneklærne følger mainstream-moten mer enn før og har også et kulere preg nå i forhold til før, sier forskeren.

Enda en arena med press

Mari Rysst

Forsker i SIFO Mari Rysst.

Foto: Forsking.no

Rysst understreker likevel at det ikke er noe nytt at motebransjen er interessert i å selge til barn. Det hun derimot misliker er samfunnsutviklingen vi har hatt den siste tiden.

– Vi er jo alle omringet av et ideal om å være tynnest mulig. Dette påvirker barn, og vi ser at tendensen til å være misfornøyd med egen kropp går lenger og lenger ned i alder, sier hun.

Forskeren forteller at de til og med ser økt kroppsfokus hos barnehagebarn.

– Når så små barn er opptatt av vekt og kropp, og har en formening om at de burde bli tynnere, da har det gått langt, mener Rysst.

Det er en passform

I en klesbutikk for barn, som NRK besøker, henger det barneklær fra vegg til tak. Utvalget er stort, og nettopp derfor trengs det betegnelser for å skille dem, mener en butikkmedarbeider NRK snakker med.

Hun mener merking av typen «superskinny» er uproblematisk, og sier betegnelsene mest av alt har en praktisk årsak.

– Det er en måte å kategorisere klær på. Det er begreper som brukes uten at det legges noe mer i det enn at det er en beskrivelse av fasongen på buksen, forklarer butikkmedarbeideren.

Hun sier de selger mye av de smale modellene, men tror ikke det er fordi det er mote.

– Vi har veldig små barn i Norge som trenger smale og små klær. Det er ikke sånn at barn går rundt og er opptatt av modellen på buksen de har på seg. Det barn bryr seg om er om klærne passer og sitter godt, understreker butikkmedarbeideren.

Det er en måte å kategorisere klær på, og er begreper som brukes uten at det legges noe mer i det.

Butikkmedarbeider

Styrer unna

En kunde NRK treffer i en annen butikk vil ikke ha noe av den type merking av klær til små barn. Ann Veronica Tisløv Røme sier hun helt bevisst styrer unna klær med sånne navn når hun kjøper klær til sine barn.

– Det gir meg en uggen følelse når klær ned til treårs-alder merkes på denne måten, og det sender et kroppssignal som er helt feil, sier kunden.

Hun syns barn må bli spart for den typen påvirkning.

– At de skal bli prenta inn med et krav om at de må være tynnest mulig allerede før de har begynt å snakke, synes jeg ingenting om. Presset kommer tidsnok, sier Tisløv Røm.

Vanskelige å fordele skyld

Liv Sand

Psykologspesialist Liv Sand.

Foto: uni.no

Om barn tar direkte skade av klesmerking er det ikke forsket direkte på, forklarer psykologen. Hun peker også på at dette er et samfunnsproblem.

– Når barn på barneskolen slanker seg så bør vi ta dette presset på alvor, sier Sand.

Hun tror at klær er med å skape et indirekte press som peker på idealene og til sammen er med på å øke presset mot små barn. Rysst er enig.

– De som lager klærne burde ta på seg et ansvar her. Og foreldre kan ta bevisste valg når de handler inn klær. Det viktigste for barna er at klærne ikke er til hinder, og jeg oppfatter at mange av de smale modellene er lite brukervennlig, sier Rysst.

Finnes andre ord

Forsker Rysst er ikke direkte uenig med butikkmedarbeideren som mener barn ikke har forståelsen av hva «superskinny» faktisk betyr, men hun skulle likevel gjerne sett at plaggene ble markedsført på en annen måte.

– Hva barna selv forstår og spør hverandre om kan diskuteres, men hele samfunnet er preget av dette idealet. Da syns jeg det blir riktig å diskutere om det er nødvendig å bruke sånne ord som underbygger tynnhetspresset enda mer, sier Rysst.

Psykolog Sand mener det hele virker som mangel på ordforråd.

– Det finnes mange andre ord som kan brukes for å beskrive et plagg som er smalt i modellen. «Slim fit» og lignende er ord som eksplisitt fokuserer på tynnhet og hadde kjeldene anstrengt seg litt kunne de funnet og brukt andre betegnelser, understreker hun.

Barnebukser
Foto: Skjermdump hm.com

Video fra Trøndelag

Midtnytt
F-35 flyr over Ørland hovedflystasjon
I Storlidalen i Oppdal er de allerede i gang med å lage skiløyper.