Slik tar de vare på verdensarven

– Vi skal bruke de samme verktøyene som de gjorde før, og den samme måten å sette det sammen på og, sier Ingulf Os, snekker i Uthusprosjektet på Røros.

Sammen med kolleger jobber han med å restaurere et fjøs på Dillegården, midt i sentrum av Bergstaden.

Lykkes hvis det ikke synes

Bygningen er fra 1850 og en del av et svært spesielt bygningsmiljø som blir tatt vare på.

Mye skal skiftes ut, men mest mulig skal brukes på nytt.

• Les også: – Verdens beste reisemål

– Når vi treffer bygningsdeler med store råteskader så må vi skifte, og da ser vi hva som er nytt og gammelt. Når du kommer inn i de gamle konstruksjonene klarer du ikke å se at vi har demontert og montert tilbake, og da har vi lyktes veldig bra, sier snekker Bjørn Kjetil Westrum.

Viktig redskap

Uthusprosjektet på Røros ble startet i 1996. Da var mange uthus i ferd med å forfalle, og prosjektet ble viktig for å ta vare på verdensarven og det spesielle ved Røros.

• Nett-TV: Verdensarven på Røros

Nå har man gjennomført i overkant av 400 ulike prosjekter.

– Det er ett av de viktigste redskapene vi har. Før uthusprosjektet ble etablert stod vi i fare for å miste mye av årsaken til at Rorøs kom på verdensarvlista, sier prosjektleder Magnus Borgos.

30 år med verdensarv

Onsdag kom boka «Refleksjoner etter 30 år som verdensarv». Tema for utgivelsen er fagfolks og rørosingers vurderinger av verdensarven, på godt og vondt.

– Røros har vært på denne listen siden 1980. Vi mener vi har gjort oss noen erfaringer som kan komme andre verdensarvsteder til gode, og andre steder som har mange kulturminner og mye bygningsmasse. Særlig trehusmiljøer, sier Erlend Gjelsvik, verdensarvforvalter på Røros.

Han sier at de har et håndverksmiljø med kompetanse og kunnskap som er ekstremt dyktig.

– Det gjør at vi klarer å skjøtte verdiene våre i tråd med hva hele verdensarvkonvensjonen dreier seg om.

Sju steder i Norge står på Unescos verdensarvliste (ekstern lenke).