NRK Meny
Normal

Slik høres det ut i hjernen til Moser-rottene

Komponist kaller det en blanding av Stravinskij og rock and roll.

Moser-rottenes nervecellearktivitet blir musikk.

Rottene hos May-Britt og Edvard Moser på Kavli-instituttet blir brukt til langt mer enn forskning på hjernens mysterier. Nervecelleaktiviteten til rottene er selve grunnlaget i det nye verket til komponist Bertil Palmar Johansen.

– Lydene fra rottehjernen er en blanding av klassisk Stravinskij til rock and roll. Det er så mye rytme i rottehjernen at jeg bare må le, sier komponisten.

Fire ganger raskere tikkelyd i søvne

I verket, som har fått navnet «My running rat», hører vi at «tikkelyden» i rottehjernen varierer i rytme når rottene sover og når de gjør sine daglige gjøremål.

– Når de drømmer fyrer de av fire ganger så fort som når de er våkne, forklarer Palmar Johansen.

Rottemusikk1

Komponist Bertil Palmar Johansen har tatt et dypdykk i rottehjernen.

Foto: Anders Ulvolden

Han lot seg fascinere av rottene til Moser da han besøkte laboratoriet i Trondheim for første gang.

– Jeg måtte finne blyant og papir for å notere ned det jeg hørte. Jeg ble fanget av en rotte, ler komponisten.

Moser: – Vi må leke mer

Med seg på prosjektet har han hatt filmskaper Johan Magnus Elvemo, som har lagd musikkvideo til stykket.

Rottemusikk2

Filmskaper Johan Magnus Elvemo (t.h.) har sørget å sette levende bilder til «My running rat». May-Britt Moser tar med filmen til Chicago for å vise den til nevrovitere fra hele verden.

Foto: Anders Ulvolden

– Vi var omtrent som to gutter som sto og så inn i et nøkkelhull, og bare: Fy søren, her skulle vi vært, sier Palmar Johansen.

May-Britt Moser synes det er stor stas at rottene er blitt en del av et kunstprosjekt.

– Vi må leke mer. Det er stort å få samarbeide med kunstnere og se våre resultater med kunstneres øyne. Jeg vil se filmen igjen! sier Moser til NRK.

Hjerneforskere bør være musikalske

For å være god på hjerneforskning bør man også være musikalsk, forklarer Moser. Hun sier at de som har mest øre for musikk også er de som best hører nyansene i signalene fra rottehjernen.

Moser

May-Britt Moser er glad i kunst, musikk og film, og synes det er stort å få kunstnere inn i laben på Kavli-instituttet.

Foto: Anders Ulvolden

– Vi hadde en forsker hos oss som registrerte fra rotta Flekken. Flekken er berømt ute i verden fordi den har så mange nerveceller. Forskeren kunne høre på de små elektriske potensialene, og visste nøyaktig hvor hun var hen i rottehjernen, sier Moser.

I likhet med ektemannen Edvart Moser, reiser hun verden rundt for å formidle den nobelprisvinnende forskningen. Hun skal snart til Chicago for å holde foredrag for nevrovitere fra alle verdenshjørner.

– Klimakset på forelesningen er filmen som Bertil og Johan Magnus har lagd, sier hun.