Slik er den internasjonale krangelen om «Shaken baby syndrome»

Fagpersoner og forskere over hele verden har i flere år kranglet om hvorvidt diagnosen filleristing, også kjent som Shaken baby syndrome, er godt nok vitenskapelig fundert.

Her i Norge har nylig en gruppe juridiske og medisinske eksperter gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004–2015.

De har konkludert med at flere foreldre kan ha blitt feilaktig dømt for å ha filleristet barna sine. Forskergruppen mener hodeskadene til spedbarna i disse sakene kan ha andre forklaringer.

En av landets ledende rettsmedisinere, Arne Stray-Pedersen, er sterkt kritisk til forskningsrapporten. Han mener den er ubalansert og faglig svak.

Men det er ikke bare i Norge man krangler om diagnosen.

Gjør grundige undersøkelser

Diagnosen er omstridt. Mens det svenske rettsmedisinske miljøet har sluttet å bruke diagnosen, mener norske rettsmedisinere at tilstanden er reell.

– Dette er omstridt internasjonalt. De aller fleste vil nok støtte det synet blant andre Stray-Pedersen og undertegnede står for, sier den erfarne rettsmedisineren Torleiv O. Rognum til NRK.

Han forteller at rettsmedisinerne alltid gjør en grundig og detaljert vurdering før de konkluderer med at det etter all sannsynlighet foreligger en påført hodeskade.

– Vi prøver å snu hver stein. Vi sjekker genetiske faktorer, som benskjørhet. Vi har en omfattende protokoll som vi følger ved undersøkelser: Vi utelukker fødselsskader, benskjørhet, blødersykdom, infeksjoner, blodkreft og ytre vannhode. Først når alt dette er utelukket, kan vi konkludere med at skadebildet skyldes skade. Hvorvidt skaden skyldes en ulykkeshendelse eller om de er påført er det opp til politietterforskningen å klarlegge, sier Rognum.

Det hender at rettsmedisinere bistår ved rekonstruksjoner sammen med politietterforskere og de involverte partene med forsvarere og påtalejurister. Da brukes dukker for å kunne vurdere om oppgitte hendelser kan tenkes å ha gitt de påviste skadene, forklarer Rognum.

– Når vi har snudd hver stein og sjekket de funnene vi har – både skader og eventuelle sykelige forandringer, opp mot den historien som fortelles – så må vi vurdere: Er dette mulig, kan denne historien stemme? Etter rekonstruksjonen konkluderer vi om skadebildet kan være forenlig med forklaringen til mistenkte. Dette legger vi så frem til oppdragsgiver, som er påtalemyndigheten og retten. Så er det opp til retten til å vurdere beviskraften i dette, sier rettsmedisineren.

Shopping av sakkyndige

Rognum nevner et forskningsprosjekt fra USA, som viser en sammenheng mellom påførte hodeskader på spedbarn og foreldrenes kunnskap om hvor skjøre små barn er.

– Vi må være åpne for at spedbarn kan ha forskjellig toleranse for hva de tåler av fysisk påvirkning. I New York er det gjennomført et prosjekt der nybakte foreldre blir instruert om hva et spedbarn tåler og ikke tåler. Og det har redusert tilfeller av påførte hodeskader med 50 prosent.

Han forteller at debatten og synspunktene i USA om filleristing er svært delt. Der står ekspertene på hver sin side – også i rettssakene.

– I USA er det særdeles polarisert. Der kan aktørene i retten hente inn sakkyndige som har de synspunktene man ønsker. Mange sakkyndige har spesialisert seg på å levere alternative forklaringer til oppkomstmekanismer for skader, sier Rognum.

Hardere frontlinjer i Norge

Her til lands tok den faglige krangelen for alvor av i september 2018.

Da publiserte Tidsskrift for Den norske legeforening et debattinnlegg av den pensjonerte overlegen Knut Wester. Han etterlyste vitenskapelig holdbar dokumentasjon i filleristingssaker.

Wester, som er spesialist i nevrokirurgi og professor emeritus ved Universitetet i Bergen, fikk etter hvert svar på tiltale. Desember 2018 kom en tydelig og kraftig reaksjon fra store deler av det norske fagmiljøet.

Debattinnlegget var signert 18 forfattere – deriblant de mye brukte sakkyndige i slike filleristingssaker, Arne Stray-Pedersen, Torleiv O. Rognum og Jens B. Grøgaard.

Og siden har debatten rast mellom Knut Wester og hans meningsfeller på den ene siden, og Arne Stray-Pedersen og det rettsmedisinske miljøet på den andre siden.

I mai 2019 fjernet Skandinavias største medisinske oppslagsverk for allmennleger sin artikkel om «Shaken baby syndrome». Grunnen var uenighet om diagnosen.

– Både jurister og medisinere er skeptiske

I 2020 blusset den opp igjen her i Norge med den nye og omstridte forskningsrapporten.

Førsteforfatter av studien, Jusprofessor Ulf Stridbeck ved UiO, peker på en voksende skepsis til den såkalte triaden: De tre karakteristiske hodeskadene som blir brukt som bevis for at barna skal ha blitt filleristet.

– Både jurister og medisinere er skeptiske til denne tradisjonelle måten til å trekke slutninger fra denne triaden til en gjerningsmann, sier Stridbeck til NRK.

• Har sonet ett år i fengsel – «Lene» hevder hun er uskyldig dømt

Rapporten som forandret Sverige

I Sverige startet denne striden tidligere enn i Norge.

Etter at stadig flere begynte å stille spørsmål ved triaden, bestemte Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU) i 2014 for å gå igjennom forskningsstudiene på området.

De ønsket å finne hvor sikkert triaden, eller de forskjellige delene av triaden, kunne forklares med filleristing av barn under ett år.

I 2016 kom SBU-rapporten Skakvåld – Triadens roll vid medicinsk utredning av misstänkt skakvåld. Den konkluderte med at det var for få vitenskapelige bevis for å fastslå at et spedbarn var blitt filleristet kun basert på triaden.

Rapporten var basert på 3.700 studier fra hele verden.

Seniorprofessor i rettsmedisin ved Umeå Universitet, Anders Eriksson, var en av forskerne på rapporten.

For han ble arbeidet en øyeåpner.

Mener kritikken vokser over hele verden

Han er en av de medisinske ekspertene som har endret syn. I 2014 var Erikssons vitnemål helt avgjørende da Högsta domstolen konkluderte med at diagnosen alene ikke var tilstrekkelig som bevis.

– Det går helt enkelt ikke å si at denne triaden med sikkerhet betyr at barnet har blitt filleristet, forklarer Eriksson til NRK.

Avgjørelsen fra Högsta domstolen og SBU-rapporten førte til en helomvending i Sverige. En rekke saker har blitt gjenopptatt, og flere dommer har blitt opphevet i domstolene.

• Sveriges Radio: «Shaken baby-skandalen»

Nå har så godt som alle svenske rettsmedisinere og leger sluttet å bruke diagnosen, ifølge professoren.

– Det finnes vel noen få barneleger her i Sverige som fortsatt tror på disse gamle teoriene om filleristing. Men nå blir det ikke lenger reist tiltale mot foreldre hvis påtalemyndigheten kun har slike medisinske funn som bevis, sier Eriksson.

I 2018 ble det publisert en felles uttalelse, som mange fremtredende internasjone leger hadde skrevet under. Den såkalte konsensusuttalelsen kritiserte den svenske SBU-rapporten for metodiske feil og skjevhet.

Flere internasjonale fagmedisinske organisasjoner har støttet uttalelsen, også Norsk barnelegeforening.

– Men mitt klare inntrykk er at alt flere fagfolk i verden er kritisk til denne diagnosen. Det gjelder spesielt i USA og Storbritannia, hvor tusenvis av foreldre har blitt dømt for filleristing, sier Eriksson.

Legen som ble utstøtt i Storbritannia

I Storbritannia har striden kretset mye rundt nevropatologen Waney Squier. Hun er spesialist på utviklingen av hjernen til foster og spedbarn.

Hun vitnet i utgangspunktet for aktoratet i England, men rundt år 2000 begynte hun å tvile på det vitenskapelige grunnlaget for Shaken baby syndrome.

Hun endret mening og vitnet så i flere saker for folk som var under en slik tiltale.

Men det stoppet ikke der.

I 2010 klaget en politiorganisasjon henne inn til det medisinske rådet i England. De anklaget henne for å ha gått utenfor sitt kunnskapsområde og brukt forskningsartikler på feil måte for å støtte sine egne meninger.

Klagen mot henne gjaldt seks saker hvor hun hadde skrevet rapporter og vitnet.

I 2015 og 2016 måtte hun forklare seg for britiske helsemyndigheter. De konkluderte med at hun hadde opptrådt uærlig, og at hun måtte strykes fra det medisinske registeret. Squier mistet dermed legelisensen.

Avgjørelsen skapte reaksjoner. Et opprop fra 250 leger, akademikere og jurister ble sendt til The British Medical Journal. De ba myndighetene om å revurdere avgjørelsen.

Fikk pris for sitt arbeid

Squier anket avgjørelsen til retten. De slo fast at det var gjort feil i etterforskningen. Retten fant at hun ikke hadde opptrådt uærlig. Imidlertid mente dommeren at handlingene hennes var å anse som alvorlige profesjonelle feil.

Hun ble gjeninnsatt i det medisinske registeret, men fikk ikke lov å fungere som ekspertvitne på tre år.

Squier selv har ment at hun ble strøket av legeregisteret fordi hun utfordret etablissementet.

– Diagnosen er tøv. Det er ikke noe bevis som støtter hypotesen Shaken baby syndrome. Allikevel blir den brukt hver dag i retten som grunn for svært viktige avgjørelser om hvorvidt mennesker skal sendes i fengsel eller spedbarn skal tas fra sine foreldre, uttalte hun til BBC.

I 2016 ble hun tildelt Champion of Justice-prisen av Innocence Network, en paraplyorganisasjon som jobber for å bekjempe justismord.

Den dømte au pairen som fikk straffen omgjort

I USA var det saken mot den britiske au pairen Louise Woodward (19) som gjorde at diagnosen Shaken baby syndrome ble kjent for amerikanere flest.

Hun var tiltalt for å ha ristet den åtte måneder gamle gutten Matthew Eappen, så han døde. Hun ble dømt for forsettlig drap og fikk en livstidsdom – noe som betydde at hun måtte sone minst 15 år i fengsel, før en eventuell prøveløslatelse.

Hun anket dommen. Under ankesaken kom det frem at flere i juryen hadde vært uenig om 19-åringens handlinger hadde ført til at babyen døde.

Dommeren omgjorde dommen fra forsettlig til uaktsomt drap. Straffen ble omgjort til 279 dager – like lenge som hun hadde sittet varetektsfengslet. Dermed ble hun sluppet fri.

Uenighetene rundt diagnosen har fortsatt siden den gang. Organisasjonen The Innocence Project, som har fått frikjent dømte i 375 saker ved bruk av nye DNA-analyser, jobber aktivt for å gjenoppta filleristingssaker.

The Innocence Network, som The Innocence Project er del av, frykter at diagnosen kan være en av de hyppigste årsakene til justismord de siste 40 årene.

Mannen bak diagnosen angret seg

Mannen bak diagnosen, den britiske nevrokirurgen Norman Guthkelch (1915-2016), angret seg dypt da han på slutten av sitt liv fikk vite at diagnosen ble brukt som bevis i barnevoldssaker.

Guthkelch fryktet at han kunne ha medvirket til flere justismord rundt omkring i verden.

– Det har vært stunder hvor jeg ønsket at jeg aldri hadde utført studien, fortalte Guthkelch til den svenske avisa Expressen i 2015.