Hopp til innhold

Universiteter og høgskoler vil prioritere førsteårsstudentene

Nye studenter kan forvente både fysisk undervisning og fadderuke, men mye blir annerledes ved studiestarten i høst.

Kommende student Ingrid Dale øver seg på zoom-sosialisering

SKEPTISK TIL DIGITALT: Den kommende studenten Ingrid Dale fra Trondheim synes ikke digitale sammenkomster er så gøy, men hun er innstilt på å bli med på alt fadderuka har å by på.

Foto: Susanne Njølstad Skandsen / NRK

– Jeg har vært innom tanken på å spare husleia og bli hjemme hvis det blir mye digitalt opplegg, sier den kommende studenten Ingrid Dale (21).

Hun har søkt på juss studiet i Bergen.

Det er rekordhøy søking til høyere utdanning i år. Over 150.000 har søkt, viser tall fra Samordna opptak. Men restriksjonene i samfunnet gjør at mange er usikre på hvordan det vil bli. Det er også Ingrid.

– Må jeg bli kjent med de andre gjennom videosamtaler? spør Ingrid litt fortvilet.

Førsteårsstudenter kommer først

Regjeringens ønske er åpne dører når høstsemestret starter.

– Regjeringens mål er at semesterstarten til høsten skal kunne gjennomføres med åpne dører ved lærestedene. Institusjonene bør planlegge for dette, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i begynnelsen av mai.

Nå kan studentene trolig puste lettet ut.

Flere høgskoler og universiteter sier det samme: I høst skal alle ha en grunn til å være på campus, selv om det vil variere hvor mye fysisk opplegg det vil være rom for. Og førsteklassingene vil bli særlig prioritert.

Oddrun Samdal

PRIORITERER NYE STUDENTER: Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen sier de har fokus på nye studenter

Foto: Bergit Sønstebø Svendseid / NRK

– Vi er veldig opptatt av at studentene skal kunne komme tilbake til universitetet. Vi prioriterer førsteårsstudentene, men ønsker å legge til rette for at alle får fysisk undervising til høsten, sier Oddrun Samdal, viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen.

I tillegg til å gi nye studenter fysisk undervisning, er det viktig for lærestedene å prioritere studenter i fag som krever praktisk undervisning.

Johan Roppen

KORONA-VENNLIG CAMPUS: Rektor ved Høgskulen i Volda, Johan Roppen mener skolens store og spredte undervisningsbygg egner seg ypperlig for smittevern.

Foto: Hans-Olav Landsverk / NRK

I Bergen, Trondheim og i Volda vurderer de også et helt konkret tiltak.

– Vi vil strekke dagen, både starte tidligere på morgenen, og holde på utover ettermiddagen for å kunne har forelesninger, sier rektor ved Høgskulen i Volda, Johan Roppen.

– Vi er det uheldige kullet

Sara Ingebjørg Sørengen er 18 år og kommer fra tettstedet Røn i Valdres. Hun skal starte på UiO til høsten. Da venter det ti dager som mange nye studenter ser spesielt fram til. Fadderuka er tradisjonelt preget av fest og nye bekjentskaper, noe 18-åringen er redd for at kan utgå i år.

Sara Ingebjørg Sørengen får annerledes russetid og nå også fadderuke.

BRÅ OVERGANG: Sara Ingebjørg Sørengen kommer fra lille Røn i Valdres, og hun tror det den nye studenttilværelsen i Oslo vil føles veldig ukjent i starten.

Foto: Marte Iren Trøen / NRK

– Det er jo selvfølgelig kjempekjedelig. Siden vi ikke fikk russetid så hadde vi gledet oss til fadderperioden. Jeg føler at vi er det uheldige kullet som går glipp av alle de morsomme aktivitetene. Fadderuka er viktig, fordi studietiden er så ukjent i starten. Siden jeg kommer fra bitte lille Røn i Valdres, vil det være en brå overgang å komme til Oslo.

– Vanskelig å få fulle folk til å holde avstand

Også Ingrid Dale fra Trondheim er spent på hvordan fadderuka blir. Hun lurer spesielt på hvordan den festfylte perioden kan forenes med smittevern.

Ingrid Dale skal studere i Bergen og er usikker på hvordan høsten blir.

VEIVALG: Ingrid håper flere spørsmål blir besvart før juli, når hun og tusenvis av studenter skal ta et valg om hvor og hva de vil studere.

Foto: Susanne Njølstad Skandsen / NRK

– Vil jeg bli sittende alene på rommet mitt? Vil vi få lov til å samles? Og kommer de til å putte en stol mellom hvert fadderbarn på vors for å holde avstand? Slike ting har jeg tenkt på, sier hun og ler.

Dale blir forhåpentligvis litt beroliget av svaret fadderordningen ved UiO har gitt NRK: Ved universitetet i hovedstaden ser de for seg en blanding av digitale og vanlige arrangementer. De vil lage grupper med 10-20 personer, opplyser fadderordningen til NRK.

Julie Tetlimo, leder for fadderutvalget ved NTNU Dragvoll

POSITIV: Julie Tetlimo er leder for fadderutvalget ved NTNU Dragvoll, og hun tror det kan bli gøy med litt annerledes fadderuke.

Foto: Privat

Til andre som er bekymret, har fadderlederne rundt om i landet gode nyheter. Samtlige NRK har snakket med forteller at de fleste arrangementer vil foregå på den tradisjonelle måten: ved at mennesker samles i samme rom og har det hyggelig. Mye blir allikevel annerledes.

– Hos oss ser vi for oss at det blir fadderuke i mindre grupper. Fadderne må ta ansvar for at det skal være god plass, og det vil være mindre fokus på alkohol. Det er vanskelig å få fulle folk til å holde avstand, sier leder for fadderutvalget ved NTNU Dragvoll Julie Tetlimo.

Studenter ved Høgskolen i Lillehammer

TETT I TETT: Fadderuka er vanligvis ingen smittevennlig affære. Slik pleier studiestarten å se ut for Høgskolen i Innlandet i Lillehammer

Foto: Ole Martin Sponberg

Skjermfri fadderuke

For at lite eller ingenting skal måtte skje via skjerm gjøres det mange tiltak i de ulike fadderstyrene. For studentene i ved Høgskulen i Volda vil det meste foregå utendørs. I tillegg deles fadderuka i to slik at en del kan gjennomføres senere på året. Ifølge Tetlimo vurderer flere linjeforeninger ved NTNU å gjøre det samme.

Ingrid Dale er glad for nyheten om at mye digitalt utgår, og gleder seg til tiden hun har i vente.

– Jeg tror det blir bra! Og nå er kanskje folk ekstra interessert i å bli kjent. Det har ikke skjedd så mye de siste månedene, og alle er nok litt sulteforet på sosialt samvær.