Mange skoler bryter reglene – klarer ikke å håndtere mobbesaker

Mobbeklagene strømmer på som aldri før. Noen skoler sliter veldig, mens andre lykkes – hvorfor er det slik? Barneombudet er bekymret.

Elever ved Ila skole i Trondheim.

LYKKES MED Å FOREBYGGE MOBBING: Flere av elevene ved Ila skole i Trondheim forteller at de aldri har opplevd mobbing på skolen. I 2016 mottok skolen Dronning Sonjas skolepris for sitt forebyggende arbeid.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

På tavla på Ila skole er det bilde av ti nisser som går i ulike retninger. Spørsmålet er hvor mange av nissene som hilser på hverandre ansikt til ansikt.

Sjuendeklassingene i Trondheim løser matematikkoppgaver med juletema.

Men i løpet av skolegangen er det et annet tema som har vært mye i fokus – nemlig mobbing.

– Det er veldig fint å være elev her. Jeg har aldri sett noen som har blitt mobbet eller utestengt i skolegården, sier Therese Hatlen.

– Fra første til fjerde klasse hadde vi egne timer der vi snakket veldig mye om mobbing. Når vi har et slikt skolemiljø, blir det også lettere å inkludere folk. Flere tørr å spørre om å få være med, sier Kristina Magnussen.

I 2016 mottok skolen Dronning Sonjas skolepris for sitt forebyggende arbeid.

Kristina Magnussen, Ila Skole.

UNDERVISNING OM MOBBING: Elev i sjuendeklasse ved Ila skole, Kristina Magnussen, sier de i flere år hadde timer som omhandlet temaet mobbing.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

Må lytte

Rektor ved Ila, Trude Mathiesen, sier at mobbing er en stor utfordring på skolen, men at de har utviklet et godt system som sørger for at de svært ofte klarer å løse problemene.

– Det handler om å være raskt ute. Når vi får en sak, tar vi umiddelbart kontakt med foreldrene. De har sin historie, og den trenger vi å høre på. Barnas stemme er like viktig, for de kan formidle til oss hva de trenger for å få en bedre skolehverdag, sier Mathiesen til NRK.

Men langt fra alle skolene i landet takler situasjonen like godt.

Rektor ved Ila Skole, Trude Mathiesen

HAR FÅTT SKOLEPRIS: Ila skole i Trondheim har fått pris for sitt forebyggende arbeid mot mobbing.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

Mange brudd på reglene

Det var i 2017 at skolemiljøreglene ble endret slik at foreldre og barn kan sende mobbeklager – kalt 9A-klager – direkte til Fylkesmannen. Og siden den gang har pågangen vært stor.

Når skolene får en mobbesak er de pliktige til å lage en aktivitetsplan. Her skal det blant annet stå hvilket problem som skal løses, hva skolen har planlagt og når tiltakene skal gjennomføres.

Alt skal dokumenteres og sendes til Fylkesmannen, men svært mange skoler sliter med å oppfylle denne plikten. Fra august 2017 til juni i 2018 ble totalt 1416 saker meldt inn. I 791 av sakene klarte ikke skolene å oppfylle kravene.

Fra 1. januar til 30. juni i år er man oppe i 854 saker, og det er brudd i over halvparten.

– Krever god kompetanse

Seksjonsleder hos fylkesmann i Oslo og Viken, Anita Fuglesang, sier skolene sliter mye på grunn av det strenge regelverket.

– Det er krevende å ikke få brudd på aktivitetsplikten, fordi det krever mye ulik kompetanse. Både juridisk, pedagogisk og relasjonell kompetanse er viktig. Men selv om det er mange brudd, så opplever vi at skolene blir bedre og bedre, sier hun.

I Oslo og Viken har de et økende antall saker i år sammenlignet med tidligere.

– Vi har ikke full oversikt ennå, men vi havner på rundt 500 saker, og det er en liten økning, sier Fuglesang.

Tallene bekymrer barneombud Inga Bejer Engh.

– Altfor mange barn og unge opplever mobbing på skolen i dag. Forskning viser at 6,1 prosent av elevene forteller at de opplever mobbing jevnlig. Det tallet er for høyt. Vi har fortsatt en lang vei å gå, sier hun til NRK.

Barneombudet mener de skolene som sliter med problematikken må se til skoler som faktisk behersker det.

Inga Beyer Engh, nytt barneombud.

BARNEOMBUD: Inga Beyer Engh mener altfor mange barn i den norske skolen opplever mobbing. Hun mener flere må lære av de skolene som er gode på tematikken.

Foto: Barneombudet

Effektivt virkemiddel

For de skolene som lykkes i arbeidet, er det ett felles stikkord, som er svært viktig – nemlig kommunikasjon.

Rektor ved Flå skole i Melhus, Jon Morseth, sier den tidlige praten med elever og foreldre er avgjørende.

– Man må ta tak i problemet med en eneste gang. Man har kort tid på å forsikre både barn og foreldre om at dette er noe skolen tar på alvor.

Han får støtte av kollega og rektor ved Byåsen skole i Trondheim, Cato Høve.

– Jeg tror det for vår del handler om et effektivt system. Foreldrene blir innkalt til møte så fort som mulig etter en slik sak dukker opp. Jeg har instruert mine lærere til å lytte ut foreldrene både en, to og tre ganger

– Mye er opp til rektor

I Trøndelag ender med over 100 mobbesaker i 2019. Dette er noenlunde det samme antallet som de foregående årene.

Seniorrådgiver hos Fylkesmannen, Tore Haugnes, sier mye er personavhengig for om skolene lykkes.

– I de aller fleste sakene klarer ikke skolene å følge opp sakene godt nok. Her har rektor en sentral rolle og dette er personavhengig. Man må anerkjenne problemet og endre skolens praksis. Det er helt avgjørende, sier Haugnes.

Skoleelever ved Ila skole i Trondheim.

MANGE SLITER: Ifølge den siste elevundersøkelsen så viser tall at mer enn seks prosent av elever i den norske skolen jevnlig opplever mobbing.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK