Barna til Maria kan få dobbelt så lang skolevei hvis nærskolen forsvinner

I det gamle skolehuset fra 1902 har generasjoner med vemundvikinger fått sin utdanning. Rett før sommerferien kom forslaget om å legge ned både denne og flere andre skoler i Namsos, nord i Trøndelag.

– Det er så trist, og vil ramme hele bygda. Ikke bare de som går på skolen og jobber der, men også idrettslaget og andre lag og foreninger, sier småbarnsmor Maria Konstanse Bruun.

Flyttet hjem fra England

Bruun flyttet nylig hjem til Namsos fra England med familien sin. Kjøpte hus i grenda Botnan, og satset på ei framtid her.

– Det hadde vi aldri gjort om vi visste at skolen i bygda skulle legges ned. Vi ville aldri utsette barna våre for den belastningen det er å sitte på buss i timevis for å reise inn til en skole i Namsos sentrum, sier hun.

Både Sørenget skole og Namsos barneskole foreslås nedlagt. Det samme gjelder ungdomstrinnet på en annen grendeskole. I tillegg foreslås det å slå tre ungdomskoler sammen til én.

I dag bruker barna rundt 40 minutter til skolen om vnteren. Må de helt til Namsos, vil de bruke dobbelt så lang tid med skolebussen.

37 grendeskoler forsvant i fjor

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at i løpet av de ti siste årene er 240 skoler lagt ned i Norge. Bare i fjor forsvant 37 skoler. Samtidig er det blitt 20.000 flere grunnskoleelever i samme periode.

Som i Namsos er det lavere folketall og dårligere kommuneøkonomi som ofte er argumentene for nedleggelse.

– Vi er bare nødt til å gjøre noe med skolestrukturen vår. Vi sparer 22 millioner kroner hvis forslaget om å legge ned skoler blir vedtatt av politikerne. Folketallet i kommunen går ned, og om knappe ti år har vi 50 millioner kroner mindre å drive skolene for, sier fungerende oppvekstsjef i Namsos, Knut Storeide, til NRK.

Høyere læringskvalitet

– Lengre køyretid til sentralskular er utfordrande òg for helsa. Dessutan viser det seg at det blir brukt mindre tid ute i lokalmiljø og natur i opplæringa ved dei større skulane. Å legga ned distriktsskulane gjer òg at lokalsamfunna blir lite attraktive å flytta til for småbarnsforeldre.

Det sier professor emeritus ved Høgskulen i Volda, Rune Kvalsund. Og han mener politikerne ofte glemmer at læringskvaliteten også har en verdi.

– Eg meiner læringskvaliteten er høgare på små skular, der det er færre elevar per lærar, sier han.

Han får støtte av forsker Karl Johan Solstad ved Nordlandsforskning. Han har forsket på skoletilbud i distriktene siden 1970-tallet.

– Det foregår en rasering av grunnskolene i distriktene, mener Solstad.

– Finansieringsordningen må endres om dette skal stoppes. Ønsker vi at folk skal bo i distriktene, må politikerne nasjonalt finne løsninger på hvordan kommunene skal forpliktes til, og bli gjort i stand til å opprettholde skoletilbudet, mener han.

– Samtidig er det lett å se at små skoler kan ha sine utfordringer, men det er like viktig å få fram verdiene de har for elevenes fysiske helse, velvære, og for trivelige og bærekraftige bygdesamfunn, mener forskeren fra Nordland.

Nærmere 150 protester

I Namsos har protestene strømmet inn etter at forslaget ble lagt fram tidligere i sommer. I løpet av noen uker har nærmere 150 personer skrevet sine høringssvar til kommunen, og engasjementet er stort.

En av dem som reagerer er småbarnsfar Geir Aalberg som selv gikk på Sørenget skole da han var liten. Nå har han barn ved en annen nedleggingstruet skole, nemlig Namsos barneskole.

– Å legge ned barneskoler er det dummeste du kan gjøre hvis du ønsker økt bolyst, og at flere småbarnsfamilier skal etablere seg i Namsos. Det blir bare helt feil, og kan ikke bli vedtatt, sier han.

– Hjertet i bygda vår

Tilbake på Sørenget skole kikker Maria Konstanse Bruun på et stort banner hvor det står «La Sørenget leve».

– Vi har faktisk økt folketallet i denne delen av Namsos de siste årene, fordi flere barnefamilier vil etablere seg her. Da kan ikke skolen legges ned. Den er jo hjertet i bygda vår, mener hun.