Sammen med to NTNU-medstudenter var han på randonee-tur i Fonnfjellet utenfor Meråker i Trøndelag.
Fonnfjellet er 1100 meter høyt, og en populær dagstur for skigåere i alle aldre.
– Så man trenger ikke noe profesjonelt utstyr for å ta turen. Eller ... det var i alle fall det jeg trodde, sier Fantin lattermildt når NRK snakker med han.
500 turer i sekken
I den første etappen vadet studentene gjennom en halvmeter nysnø. Over tregrensa hadde vinden herjet, og samlet større mengder snø langs fjellsiden.
– Vi visste at slik snø er veldig ustabil, så vi unngikk de bratte skråningene. Vi stoppet underveis for å undersøke skredfaren, sier Fantin, som sammen med kameratene har over 500 skiturer i sekken.
– Vi slo fast at skråningen ikke var bratt nok for at et snøskred skulle gå.
Det var Adresseavisen som først omtalte hendelsen.
– Hjernen koblet fullstendig ut
De tre skigåerne gikk på rekke med ti meters avstand, og pratet om løst og fast. Fantin gikk bakerst.
– Plutselig begynte Sylvain, som gikk i midten, å rope. Snøen slo sprekker. Deretter forsvant bakken under beina på meg og jeg var i fritt fall. Hjernen koblet fullstendig ut, gjenforteller franskmannen.
På få sekunder hadde Fantin og kameraten Adrien Grataloup (22) i front falt fem meter rett ned i en sprekk. Sylvain Cachard (23) ble stående alene på en nykonstruert bro, med store avgrunner både foran og bak.
– Jeg var dekt i snø og så ingenting. I noen sekunder ante jeg ikke om jeg drømte eller ei, men ropene til kameratene fikk meg tilbake til virkeligheten, forteller Fantin.
Trolig sigesprekk
Christer Lundberg Nes har skrevet boken «Skikompis» om snøskred og trygg ferdsel i vinterfjellet. Han tror det kan være snakk om en sigesprekk.
– Det er både bratt og glatte svaberg under snøen i dette området. Når snødekket blir tjukt og tungt, siger snøen nedover det bratte terrenget, forteller Nes.
Dette danner en sprekk mellom snøen som ligger i ro og snøen som siger.
– Ofte dannes det en snøbru, som i stedet for å fylle sprekken, skjuler den helt. Bruene kan da være for svake til å holde en person som går over, sier Nes.
Han tipser om å bruke NVEs bratthetskart og flyfoto for å lettere identifisere utsatte områder.
– Som en fryseboks
– Å falle ned i slike sprekker har et veldig sprikende skadeomfang. Du vet ikke om du lander på puddersnø eller berggrunn. De har vært heldige som kom uskadd fra fallet.
Det sier redningsmann Thomas Nordgaard Dahle i stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han forteller at det er stor fare for nedkjøling dersom man blir skadet eller sittende fast.
– Det blir som en stor fryseboks, og kan være vanskelig å se for andre. Det beste er å være to eller flere sammen på tur, slik at man kan passe på hverandre om noe skulle skje, sier Dahle.
Han anbefaler alle å ha Hjelp 113 installert på telefonen. Appen gir nøyaktig posisjon til redningspersonell, så lenge det er dekning i området.
– Ta høyde for det uforutsette
Andreas Nårstad er beredskapsleder for Norsk Folkehjelp i Trøndelag. Selv om hendelser slik som i Meråker skjer, understreker han at nordmenn ikke bør engste seg for å bruke fjellet.
Sjekk værmelding, meld fra hvor du går og velg tur etter evne, er de klareste rådene.
– Ta høyde for det uforutsette. Ha fulladet mobil, kart og kompass og førstehjelpsutstyr enkelt tilgjengelig. Ta også med ekstra mat og drikke og varme klær, oppfordrer Nårstad.
Vanlig fenomen
Vel tilbake i Trondheim la Fantin ut et innlegg på en trøndersk friluftsgruppe. Der advarte han andre turgåere, men lurte samtidig på om dette var et vanlig fenomen i Norge.
– Slike sigesprekker er vanlige ved snørike vintre med skiftende vær og temperatur. De oppstår ofte på de samme stedene, så man kan redusere risikoen for uhell dersom man snakker med lokalkjente, sier Christer Nes.
Fantin er klar på at studentgjengen fra nå av skal forhøre seg med lokale kjentfolk før de legger ut på tur.
– Men noen må jo først falle i sprekken slik andre kan unngå den. Så nå vet dere i alle fall hvor den er, avslutter Fantin.