Betaler millioner i skatt: – Likevel fristende å drive butikk

Det har vært mye snakk om den upopulære grunnrenteskatten den siste tida. Oppdrettsnæringa mener de ikke kan betale en slik skatt.

Her er tallene som viser hva et utvalg av «laksebaronene» har bidratt med til fellesskapet over skatteseddelen.

Salmar på topp

Pappa Gustav og sønn Gustav Magnar Witzøe skattet til sammen mer enn 558 millioner kroner. Mesteparten er det landets rikeste mann, og Salmar-arving Gustav Magnar som står for.

Se liste lenger ned i saken.

Verdens største oppdrettsselskap, Mowi, holder til i Norge og 24 andre land.

Den største aksjonæren i selskapet, heter John Fredriksen. Han skatter ikke til Norge, men til Kypros. Derfor står ikke han på disse listene.

Glad for å bo i Norge

Kjell Lorentsen er mannen bak oppdrettsfirmaet Gigante Havbruk som holder til i Nordland. Han bidro selv med nesten halvannen million i skatt i fjor.

Det er barna hans som eier majoriteten av aksjene i selskapet, og de har skattet oppunder 14,5 millioner kroner.

Han kaller skattesystemet vårt for en «skandinavisk modell», der rundt halvparten går til skatt når man tjener mye.

– Samtidig sitter du også igjen med halvparten, så det er likevel fristende å drive butikk. Om den butikken går godt og du kan sitte igjen med flere millioner, selv om man deler femti-femti.

Han sier han er veldig glad for at han bor i Norge, med den tryggheten det innebærer.

– Bryter du av foten så får du tilbud på sykehuset, og det er ikke visakortet som bestemmer hvor i køen du kommer. Det tror jeg storparten av den norske befolkning heier på, sier han.

Lorentsen er bekymra for hvordan grunnrenteskatten skal slå ut.

– Det er jeg redd for at vil være med på å ødelegge kystnæringa med en beskatning som gjør at det blir uinteressant å investere i kysten.

Konsernlederen er tydelig på at skatteforslaget er et veldig målbart politisk grep.

– De tror kanskje at når dette blir avklart så begynner man å investere igjen, men det er ikke sikkert det blir slik, sier han.

– Men det får vi faktisk et svar på når dette er innført. Det blir veldig synlig.

Kan betale mer

– Vi har vært tydelige på at vi skal og kan betale enda mer skatt til fellesskapet, men regjeringen må sikre oss konkurransekraft og en velfungerende skattemodell.

Det skriver Vibecke Bondø til NRK. Hun er styreleder i havbrukskonsernet NTS og betalte selv rundt 6,5 millioner skatt i fjor.

Hun sier det er viktig for dem som næring, og for henne personlig og bidra til fellesskapet. Men også hun er opptatt av grunnrenteskatten.

– Vi må sikre havbruksnæringen rammevilkår som gjøre det mulig å beholde og skape nye arbeidsplasser og videreutvikle bedriftene langs kysten, skriver Bondø.

Her er en oversikt over noen av «laksebaronene» i landet. De fleste som står på denne lista har ifølge Kapital formuer verd over én milliard kroner, noe som ikke nødvendigvis kommer fram av skattelistene.

Hele samfunnet merker pengene

På Frøya har verdens nest største oppdrettsselskap hovedkontor. Salmar ble starta av frøyværinger som fortsatt kontrollerer selskapet. Oppdrettsselskapet Måsøval har også tilhold i den lille kommunen ytterst på Trøndelagskysten.

I tillegg er det starta opp en rekke mindre selskap som lever av og for havbruksnæringa.

Skatteinntektene fra disse selskapene gjør Frøya til en rik kommune.

– De betyr at vi kan opprettholde gode tjenester for innbyggerne våre i form av skole, helse og velferdsordninger, sier ordfører Kristin Strømskag (H)

Norges rikeste mann, Salmar-arvingen Gustav Magnar Witzøe, skatter til Frøya. Med en formue på 19,8 milliarder kroner og en årslønn på 1,2 milliarder i 2021, blir skatten han bidrar med betydelig.

Men han er ikke den eneste laksemilliardæren på øya.

I tillegg fikk kommunen 116 millioner fra Havbruksfondet tidligere i desember.

– Vi har noen betydelige skattytere, men det viktigste for en kommune er at det skapes arbeidsplasser og at folk blir den jevne skattyter. I Kommune-Norge er det folket som kommer med pengene i form av overføringer fra Staten og at det er unger i barnehagene og skolen, sier Strømskag.

At det bor en del folk med penger i kommunen merkes også andre steder enn i kommunekassa.

– Det gjør hele samfunnet – om det er kulturlivet eller frivilligheten. Man er raus i havbruksnæringa til å sponse og bygge lokalsamfunnene rundt seg.

Solgte mer laks

Mange bransjer var prega av koronaviruset i 2021. Men for oppdrettsnæringa ble fjoråret et rekordår.

Salget av oppdrettsfisk økte med 10,2 prosent fra 2020 til 2021, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Laksen sto for desidert mest av dette.

I fjor solgte Norge laks for 81,4 milliarder kroner. En økning på 11,3 milliarder fra året før.