NRK Meny
Normal

Skarvespy gir nye svar

På Sklinna nord i Trøndelag leser forskerne økosystemet i skarvespy, og stadig mer tyder på at makrellen kan være en nøkkel til å forstå det som skjer langs kysten vår

Spy/gulp fra skarv

Toppskarven fins blant annet på Sklinna i Nord-Trøndelag. Nå kan spy fra fuglene gir mer svar på hvorfor mange fugler forsvinner fra norsk natur.

Foto: Kjartan Trana

Forskerne er stadig på leting etter svar om hva som skjer med sjøfuglene våre, de siste 30 årene har bestanden av flere arter nærmest kollapset. Fuglefjell står tomme og lydløse tilbake. Kanskje kan toppskarven og ikke minst oppgulpet etter denne arten være en nøkkel.

– Her ser du en skikkelig skarvespy, forklarer seniorforsker Svein-Håkon Lorentsen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), mens han drar opp en seig klyse.

– Denne inneholder ørestein (otolitter) av fisk som skarven har spist. Vi kan se om det er sei-yngel fra årets klasse eller sei som ble født i fjor, sier Lorentsen.

Toppskarv

Toppskarven på Sklinna spiser 80 prosent yngel fra torskefisk. Sei er den vanligste av disse.

Foto: Kjartan Trana

Spiser 80 prosent torskefisk

Forskeren viser frem små øresteiner og forklarer at toppskarven på Sklinna spiser 80 prosent yngel fra torskefisk, og at sei er den vanligste av disse.

Øygruppen Sklinna ligger lengst vest og helt nord i Trøndelag, og før vi kommer tilbake til skarvespyet, kan vi fortelle at det helt siden 80-tallet har blitt jobbet med sjøfugl her.

Sammen med kolleger fra hele Nord-Atlanteren har de trønderske forskerne sett den økologiske katastrofen som utspiller seg langs kysten.

Svein-Håkon Lorentsen fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA),

Svein-Håkon Lorentsen er seniorforsker hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) og bruker mye tid på å finne sammenhenger mellom fuglebestander og det som påvirker dem.

Foto: Kjartan Trana

– Det er rart det ikke jobbes mer med å finne ut hva som skjer i havet. Vi har jo en del kunnskap, men vi mangler det endelige bildet, sier seniorforskeren.

Mennesket er hovedbrikken



Gjennom grundige registreringer i mange år slår man fast at det komplekse sammenhenger, der kamp om areal og ressurser er viktig. Klimaendringene er en del av dette, men mennesket er nok dessverre hovedbrikken uansett hvordan vi vender på ting.

Det er kamp om resursene og mange som spiser fra matfatet.

Forskere fra NINA ved Sklinna

Forskere jobber mye i feltet på Sklinna i Nord-Trøndelag nå i sommer.

Foto: Kjartan Trana

Her kommer vi tilbake til innsamling av skarvespyet. I gulpet ligger altså øresteiner etter torskefiskene, og det som samles inn viser at yngelen fra i fjor ikke har overlevd. Noe har gått løs på de nyfødte fiskene som lever i tareskogen.

– Det skjedde noe i fjor høst, det var svært få som overlevde, forklarer Lorentsen.

– I år var det bare halve skarvekolonien som var på plass da vi foretok telling tidlig i juni. Nå har flere begynt å bygge reir og legge egg, sier han.

Forskeren tror den sene hekkinga kommer av tilgangen på mat. Skarven ventet på ny yngel av sei, men det er en vond spiral. Hva er hovedårsaken til at småfisken blir borte?

Mistanken begynner i en stadig større grad i å gå mot makrellen.

– Vi tror den tar godt for seg av alt det den finner på sin ferd langs kysten, sier Lorentsen.

Forsker analyserer skarv

Å ha nærkontakt med fuglene er av og til nødvendig for å kunne få nok kunnskap om fuglenes liv og hvilke miljøfaktorer som påvirker dem.

Foto: Kjartan Trana

Flere forskere har tidligere også pekt på makrellen, fisken har økt i antall og spredt seg voldsomt i samme tidsrom som økosystemet har kommet i ubalanse. Den fiskes nå helt opp til Svalbard, og den er en rovfisk som lever av nøyaktig det samme som sjøfuglene.

– Dette må vi finne ut av, mener forskeren som i år har sin 11. sommer på Sklinna.