NRK Meny
Normal

Skal skåne friske celler ved cellegiftbehandling

Med fremskriden nanoteknologi skal seinskadene av cellegiften reduseres. – Vi ser lovende resultat, sier forsker.

Bilde av kreftceller

Slik ser kreftceller ut.

Stadig flere får kreft, men samtidig blir også stadig flere mennesker friske fra sykdommen. Men seinskader fra cellegiften er også noe kreftpasienter sliter med i ettertid av behandlingen.

Kreftceller.

Kreftceller; Ved kreft oppstår skader (mutasjoner) i cellens arvestoff, slik at cellene deler seg ukontrollert.

Foto: Alexfiodorov©2009 / Colourbox.com

Giften tar ikke bare knekken på de syke kreftcellene, men ødelegger også de friske cellene i kroppen.

Gode resultater

Sofie Snipstad forteller om nanopartikler i kreftbehandling

Sofie Snipstad er forsker ved NTNU i Trondheim. Hun jobber med nanoteknologi.

Foto: Sigve Ferstad / Forskningsdagene

Nå jobber forskere ved NTNU, Sintef og St. Olavs hospital med å utvikle en metode som skal skåne de friske cellene fra cellegiften under kreftbehandling.

– Vi prøver å levere cellegiften mer spesifikt til kreftcellene slik at man skåner de friske cellene så godt man kan. Nå har vi sett resultat som er ganske lovende, så det ser bra ut, sier forsker Sofie Snipstad ved NTNU.

Tanken er å la cellegiften transporteres gjennom blodet ved bruk av nanopartikler. De frakter med seg giften og finner svulsten. Slik blir det friske vevet mindre påvirket.

– Det er vanlig å spre cellegiften via blodet, men i dag sprer det seg i hele kroppen. Forskjellen er at vi putter cellegiften inn i nanopartikler. Når vi sprøyter disse partiklene inn i blodet, så lekker det ut av porer som kun finnes i blodårene i svulsten. Disse porene finnes ikke i det friske vevet, og slik forhindrer man at giften kommer ut i det friske vevet, sier forskeren til NRK.

– Vi tar det ett skritt videre

De har nå gjort flere forsøk på mus, og resultatene har vært gode.

– Alle de musene som fikk behandlingen ble helt kurert. De var i fin form og gikk ikke ned i vekt.

Teamet består av folk fra både Sintef, NTNU og St. Olavs hospital. Nå har gruppa jobbet i seks år med prosjektet.

– Nanopartikler har vært i bruk i denne sammenhengen lenge, men man har møtt utfordringer i forskninga fordi partiklene med giften ikke når så langt ut i vevet som man ønsker. Så vi i Trondheim tilfører nå luft inn i løsningen, og slik kommer de lenger ut i vevet, så vi tar det hele ett skritt videre. Videre bruker vi ultralyd for å danne bevegelser i vevet og prosessen blir mer effektiv, sier Snipstad.

Forskerne har fram til nå brukt en brystkreftmodell i arbeidet. Men de ønsker å se om teknologien også kan brukes på andre krefttyper.

Men det er ennå ei stund til metoden kan tas i bruk på mennesker.

– De sier det tar 10–20 år fra man gjør en oppdagelse til det er i bruk på markedet. Det er veldig strengt, og det må være helt trygt. Vi har holdt på i seks år med lovende resultat, så vi har tro på at det blir bra, sier Sofie Snipstad.

Cellegiftstativ

Slik ser et stativ med cellegift ut. Giften blir i dag spredt i blodet slik at både friske og syke celler blir angrepet.

Foto: Kate Barth-Nilsen / NRK