Hopp til innhold

Skal dokumentere hvordan kommandantene i dødsleirene bodde

Bare et steinkast fra fangeleiren på Falstad bodde den tyske kommandanten i en luksusbolig med badstu, bowling og skytebane. Nå får Falstadsenteret EU-midler for å fortelle historien om nazistenes kommandantboliger i dødsleirene under krigen.

Ved peisen i kommandantboligen på Falstad

LUKSUSBOLIGER: Kommandantboligen var luksuriøs med blant annet en egen peisstue. Bilde er tatt i 1944 og vi ser de tyske offiserene Erich Weber og Karl Denk.

Foto: ukjent. Kilde: Falstadsenteret

Falstadsenteret i Levanger har fått 2 millioner kroner i EU-midler for å lede et europeisk samarbeid der de skal dokumentere hvordan kommandantene i dødsleirene under 2. verdenskrig bodde.

I Falstadleiren ble boligen til den tyske kommandanten tegna og bygd av fanger. Her var det blant annet offisersmesse med bar og et luksuriøst bad med badstu.

Kommandantboligen

VENDTE VEKK FRA LEIREN: De store vinduene på kommandantboligen vendte vekk fra leiren slik at offiserene slapp å se piggtråd, vakttårn og fanger. Bilde er tatt i 1944

Foto: ukjent Kilde: Falstadsenteret

Maktens bolig

– I midten av det hele var det en lang korridor som ble brukt som kjegle- og skytebane. Der hadde de altså festligheter og øvde på skyting i kjelleren bare en kilometer fra Falstad-skogen som var rettersted for leiren, sier Ingeborg Hjorth som er forsker ved Falstadsenteret.

Her ble over 200 krigsfanger henrettet under 2. verdenskrig. De fleste ofrene var fanger fra Sovjetunionen og Jugoslavia. Men også norske krigsfanger ble henrettet i skogen utenfor fangeleiren.

Målet med å fokusere på kommandantboligene er vise unge folk hvordan de som leda konsentrasjonsleirene bodde og oppførte seg. Direktør Christian Wee ved Falstadsenteret mener historien om bygget i seg sjøl er er interessant, men at den også må sees i sammenheng med hvordan vi lever i dag.

– Dette er maktens bolig. Her er det historier om både utenforskap og radikalisering. Vi tenker at denne historien om overgriperne fra 1945 er kjemperelevant for å forstå den tida vi i dag lever i, sier Wee.

Falstadsenteret

EUROPEISK SAMARBEID: Falstadsenteret skal lede et europeisk samarbeid der de skal dokumentere hvordan kommandantene i dødsleirene under 2. verdenskrig bodde. Forsker Ingeborg Hjorth og direktør Christian Wee ved Falstadsenteret.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Fangene måtte bygge kommandantboligen

Besøkende ved Falstad får nå se hvordan offiserene hadde det og levde i kommandantboligen som nazistene beordret fanger til å bygge. Dette var blant annet fanger som hadde jobba og studert ved NTH i Trondheim.

– Vi ser at de store vinduene i stua er vendt vekk fra leiren. Det var nok ikke tilfeldig. Her har de nok ønska å trekke seg tilbake fra den virkeligheten de har på andre siden av bygget med piggtråd, vakttårn og fanger som gikk innenfor, sier Hjorth.

Det er denne type informasjon de nå ønsker å formidle videre til de besøkende.

Ved konsentrasjonsleirene i Bergen Belsen i Tyskland og Westerbork i Nederland skal også historien om kommandantboligene fortelles og det er Falstadsenteret som skal lede dette prosjektet som har fått navnet House of Darknes.

Fanger bak piggtråd

BAK PIGGTRÅD: Folk fra flere land ble holdt fanget i Falstadleiren under krigen. Her er sovjetiske krigsfanger fotografert i 1945.

Foto: ukjent Kilde: Falstadsenteret

– En viktig rolle

– Her sitter ikke vi og jobber innenfor vårt lille bilde på Ekne. Men her jobber vi sammen med minnesteder nedover i Europa og ser hvordan deres historie er forskjellig fra vår og hvordan er den lik, sier direktør Wee.

Som en del av prosjektet skal det lages fotoutstillinger og en fotobok som tar for seg kommandantboligene både i Levanger, Bergen Belsen og Westerbork.

– Det at vi får dette prosjektet beviser at Falstad har en viktig rolle blant de over 40.000 fange- og konsentrasjonsleirene som var i Europa under krigen, sier Christian Wee.