Forsøpling av strandsonen er langt større miljøproblem enn hva man tidligere har trodd, men det finnes svært lite kunnskap om de enorme mengdene plastsøppel langs norskekysten.
Vi har Europas lengste standlinje – som fylles mer og mer opp med søppel. Men det finnes svært begrenset kunnskap om hvor mye søppel som ligger der, og også om hvor den kommer fra. Ny forskning viser at vi bare ser en svært liten del av søppelberget i havet.
Plastsøppel trekker til seg farlige giftstoffer, og brytes ned i partikler som forsvinner inn i næringskjeden.
Foto: Bo Eide / NRKInn i næringskjeden
Det forskere, fagfolk og miljøforkjempere er enige om, er dette utgjør et alvorlig miljøproblem. Blant annet vet man at mye av søpla blir most ned i partikler som forsvinner inn i næringskjeden.
– Også plast blir finfordelt over tid. Plast har dessuten en evne til å trekke til seg andre stoffer som er farlige. Og man vet lite om hvilke skader det kan føre til, sier Marion Sæternes, som er leder i Miljøpartiet de Grønne i Namsos.
- Vi vet lite om hvilke skader søpla kan føre til, sier Marion Sæternes, leder for Miljøpartiet de grønne i Namsos.
Foto: Kjartan Trana / NRKLES OGSÅ: Derfor bør plast på stranda fjernes
Plast i magen
En av metodene som brukes internasjonalt for å måle marin forurensing, er sjøfuglen havhest. Mindre enn 10 prosent av den kan ha mer enn 0,1 gram plastpartikler i magen.
Norge er langt unna det målet, her har 98 prosent av denne fuglearten mer plast i magen enn det som er satt som øvre grense.
Analyser gjort av 55 norske havhester viste at det i gjennomsnitt var 46 biter plast i hver fuglemage. Funnene sammenfaller med internasjonale data samlet inn fra hele Nordsjøen.
Bortsett fra mengde plast i fuglemager vet vi egentlig ganske lite.
LES OGSÅ: 36 000 tonn søppel i havet
– Lang kyst å holde orden på
- Langs norskekysten har vi en begrenset oversikt, men vi vet jo noe.I løpet av de nærmeste ukene kommer vi med en statusrapport på det vi vet, sier Eva Degre, seksjonsleder ved Industri- og havavdelingen hos Miljødirektoratet.
- Hvorfor er vi så sene her til lands, i forhold til andre land som ser ut til å ha veldig god oversikt over både mengde og hvor søpla kommer fra?
- Jeg tror nok noen av grunnen er at å overvåke, rydde og få oversikt over norskekysten det er en ganske stor utfordring. Med alle bukter og viker er det en lang kyst å holde orden på.
Kystlinjen vår er over 100.000 kilometer lang når man inkluderer øyer, holmer og skjær. Dermed har Norge et særlig ansvar for at plasten blir liggende og etterhvert knuses til micropartikler som havner inn i systemet.
LES OGSÅ: Bruker sjøen som søppelkasse
Plast inneholder alt fra DDT til bromerte flammehemmere, og en rekke andre miljøgifter. Både eksperimenter og undersøkelser av dyr i felt har vist at disse miljøgiftene kan overføres fra plast til dyr via fordøyelsen.
Nå roper havforskere i Norge et varsko om at søppelmengden slett ikke blir mindre.
- Det vi ser nå er at det blir ikke bedre. Det blir nesten verre. Og da synes vi det er på tide igjen å rope litt høyt, og gi beskjed om at marin søppel ER et problem, sier havforsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet.
SE VIDEO AV FJÆRA VED BYNESET I TRONDHEIM (Artikkelen fortsetter under):
Lager rapport
Og miljødirektoratet lover en grundig rapport.
- Da får vi vite statusen om hva slags kunnskap vi har om marin forsøpling i Norge. Og om hva slags aktiviteter og tiltak som foregår, sier Eva Degre.
Degre sier det er vanskelig å si hvorvidt det nå settes i gang ryddeaksjoner for å få fjernet søpla langs Norske strender.
- Det ligger noen tiltak inne i rapporten, men det er vanskelig å si hva som blir fulgt opp og ikke. Men det er mange muligheter, sier Eva Degre.
