NRK Meny
Normal

Sigrid Ekran (30) leder med to minutter

Fjorårsvinner Sigrid Ekran klarte å kjøre forbi superveteran Robert Sørlie (52) over fjellet fra Tynset til Folldal. Men mye av arbeidet gjøres på sjekkpunktene.

Kristine Nyborg (32) og Bianka Gelink (24) er sentrale på Team Sigrid Ekran.

I ledelsen: Kristine Nyborg (32) og Bianka Gelink (24) er sentrale på Team Sigrid Ekran.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Sigrid Ekran (30) kom først inn til sjekkpunkt Grimsbu i Folldal.

Sigrid Ekran (30) kom først inn til sjekkpunkt Grimsbu i Folldal

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK
Robert Sørlie (52) kom inn til Grimsbu fire sekunder bak Sigrid Ekran.

Robert Sørlie (52) kom inn til Grimsbu fire sekunder bak Sigrid Ekran.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Når Sigrid kommer inn til et sjekkpunkt kan hun ikke gå og legge seg. Først må hun sørge for at hundene har det bra.

– Det er utrolig viktig at hundene raskt får mat og væske, slik at de får en best mulig restitusjon, sier Bianka Gelink (24), som er Sigrids handler.

Bianka er opprinnelig fra Nederland, men har tydelig bergensdialekt etter oppvekst i Paradis i Bergen.

Som hundehandler passer hun på at mat, tepper og annet hvileutstyr står klart på hvert sjekkpunkt når Sigrid kommer inn med spannet sitt.

Hektiske 62 minutter

På Grimsbu brukte Sigrid 62 minutter fra hun kom inn til hun kunne gå og få seg mat og legge seg.

Robert Sørlie, som kom inn 4 sekunder bak Sigrid til sjekkpunktet, brukte 2 minutter og 20 sekunder mer.

Den lange stelletida viser at de to har tenkt å ta en lengre hvil på Grimsbu før de legger i vei på runden opp i Folldalsfjellene.

Aller først kaster hun en hundepølsesnabb til hver av hundene så de kommer i gang med å spise fort. Den har hun hatt med seg i sleden, så den er frossen. Men hundene tygger den i seg.

Mens veterinæren undersøker alle hundene for skader og overbelastninger, tar Sigrid av alle labbesokkene, og kobler fra trekktauet, slik at hundene får litt mer slakk fra trekket. Hun henter en halmballe, og lager et halmleie til hver hund.

Vil være i fred

Sigrid jobber raskt og er konsentrert. Vi får ikke lov å stille henne spørsmål. Kjørerne skal få jobbe i fred.

Handler Bianka kan derimot snakke med oss. Hennes jobb er utført for denne gang når Sigrid kommer til sjekkpunktet.

– Hannhunden Minto har fått en øm skulder, så Sigrid kler på han en spesialsydd vest med en lomme over skuldrene. Oppi lomma legger hun en varmepute av samme sort som vi mennesker bruker som håndvarmer, forteller Bianka.

Det er tydelig at Minto setter pris på spesialservicen, for han legger snuten mellom forlabbene og nyter varmen som brer seg gjennom skulderen.

Sigrid Ekran med hunden Minto.

Sigrid Ekran passer på å gi spesielt godt stell til Mintos ømme skulder.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Kraftsuppe

Under langdistanseløp trenger en 25 kilos trekkhund mellom 8000 og 10000 kilokalorier per dag for ikke å forbrenne muskelmasse.

Denne maten bør være varm. Hver løper er pålagt å ha et spritapparat med seg i sleden som kan varmer opp minst en halv liter vann til hver hund. Hun henter vann, og fyrer opp spritapparatet før hun fortsetter å se til hundene. Alle labbene får en runde med salve.

– Hvis ikke hundene får mat og væske ganske raskt etter ankomst vil det gå ut over restitusjonen, som er like viktig for hunder som for mennesker.

Nå har veterinæren gitt klarsignal til at alle de ti hundene Sigrid fortsatt har med seg er sterke nok til å fortsette løpet.

Sigrid blander sammen tørrfor og slakteavfall i en kjøleboks, heller opp det kokende vannet og setter på lokket. Fem minutter senere får alle hundene en isboks med nydelig kraftsuppe.

Kraftig vind i vente

Etter maten får alle hundene et eget teppe over seg. Det er et teppe som er tungt i kantene, så det ikke skal blåse vekk.

Det kommer godt med, for i løpet av den timen hundestellet varer blåser det opp litt.

Tre sekundmeter er et forvarsel som stormen som er varslet på kysten utpå dagen lørdag.

Ostesmørbrød og ei seng

Klokka 03.13.22 er Sigrid ferdig med hundestellet. Hver hund ligger nå inne i en myk halmseng med teppe over seg, mette og fornøyde. De sovner fort.

Det er nå Kristine Nyborg (32) trår til. Kristine er frilansjournalist og menneskehandler i Team Sigrid Ekran. Det er hun som passer på at Sigrid for nok mat og hvile.

– Sigrid må også få i seg nok mat. Hun skal få ostesmørbrød, eller grilled cheese, som vi kaller det i Alaska.

Kristine forteller at Sigrid også er temmelig sliten etter den siste etappen.

– Hun løper jo i alle oppoverbakkene, og når hun står på sleden, så må hun jobbe hele tiden.

Klokken 08.18 lørdag morgen gikk både Sigrid Ekran og Robert Sørlie ut til ny dyst. To minutter skiller dem.

Pinto med snuten mellom labbene.

Pinto nyter varmeputa over skulderen, og liger med snuten mellom labbene

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Teambygging i Alaska

Sigrid, Kristine og Bianka traff hverandre i Alaska i 2007 – 2008. Kristine Nyborg skulle skrive en featurereportasje om Sigrid Ekran, som hadde blitt ”Rookie of the Year” i verdens lengste hundeløp Iditarod. Hun var den best plasserte førstegangskjøreren, etter å ha arbeidet for, og gått i lære hos Robert Sørlie.

Besøket endte i en ti sider lang reportasje i D2, fredagsbilaget til Dagens Næringsliv. Men Kristin kom seg ikke hjem igjen.

– Jeg flyttet inn sammen med Sigrid og ble boende i byen Eureka, Alaska i ett år.

Bianka traff de to på et isflak året etter, inne på en innsjø. De tre ble enige om å bygge opp Sigrid til en ener i hundesporten. Det ble til Team Sigrid Ekran.

Egne hunder

I Alaska begynte Sigrid å bygge opp grunnstammen til sitt eget spann. Hun fikk tispa Sabina fra Team Norway, og hun fødte åtte valper i november 2007. Fem av disse valpene er nå med i Sigrids spann i Femundløpet.

Foruten hannen Minto utgjør de to tispene Eureka og Ellesmere, og de to hannene Manly og Tofty kjernen i det nye spannet til Sigrid.

En krumtapp er hannen Dugon, som har vært med Sigrid i begge Iditarod-startene hennes, og i Sigrids to foregående Femund-starter og i Finnmarksløpet.

Langdistansesporten har forandret seg det siste tiåret. Lettere og raskere hunder fra Alaska har tatt over for de nesten dobbelt så tunge polare hundene.

Alaskan husky løper rett og slett mye fortere, så lenge de får hvilepauser. De store hundene kan jobbe hele tiden, men det går likevel ikke fort nok.

Alle kjører på aluminium

Også på utstyrsfronten har det skjedd en revolusjon, like stor som da glassfiberskia tok over for treskia.

– Alle kjører nå aluminiumssleder. De er stivere, men likevel lettere enn tresledene. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2006 at den siste vinneren av Finnmarksløpet kjørte treslede. Da vant Harald Tunheim fra Alta.

Sigrid Ekrans hunder sover på Grimsbu.

Under disse teppene sover Sigrid Ekrans ti hunder.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
F-35 flyr over Ørland hovedflystasjon
I Storlidalen i Oppdal er de allerede i gang med å lage skiløyper.