Fyret på skjæret var hjem for mor, far og tre barn

De hadde verken plen, naboer eller vegetasjon. Men i styggvær fikk ungene fiske fra vinduskarmen.

Kjeungskjær fyr, Ørland

HJEM FOR BARNEFAMILIE: Kjeungskjær fyr er landets eneste åttekantede fyr. Fram til 1952 bodde det en hel familie alene på fyret.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Fuglene ble vennene deres, i tillegg til dyrene i sjøen som de kunne leke med når det var fjære sjø, sier Elin Bolsø.

Faren til Elin vokste opp med to søstre på Kjeungskjær fyr utenfor kysten av Ørland.

Det var en oppvekst langt utenom det vanlige.

Barna levde bokstavelig talt på et skjær i sjøen. Far til barna, Ingvald Bolsø, var nemlig fyrvokter.

– Det var tøffe kår. Å være fyrvokter var kanskje den viktigste jobben i hele landet, fordi det måtte være lys i lykta. Var det ikke det, var det krise for dem som seglet forbi, sier Vidar Hoff i Ljom produksjoner.

Elin Bolsø, Kjeungskjær fyr, Kjeungen, Ørland

BESTEFAR VAR FYRVOKTER: Elin Bolsø sin bestefar Ingvald, var fyrvokter. Det innebar at faren Oddvar i praksis vokste opp på et skjær i sjøen.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Historiene om livet på Kjeungskjær fyr hentes nå fram, og særlig barnas fortellinger samles i en familieforestilling ved Ørland kultursenter.

Skrev for å finne spenning

Forestillingen «O`fyr med din glede» gjenforteller episoder fra livet på fyret.

Historiene er delt av familien Bolsø.

I 26 år fram til 1952, voktet Bolsøfamilien fyret.

– Det er mange fantastiske historier om det å være barn på fyret, fordi de var så flinke til å skrive. De skrev historier om dagene, og byttet, slik at de hadde noe nytt å lese til kvelds, forteller Bolsø.

Ingvald og Sigfrid Bolsø, på Kjeungskjær

26 ÅR ALENE: Sigfrid og Ingvald Bolsø med tre barn drev Kjeungskjær fyr på Ørlandet fram til 1952. Bildet er tatt på fyret.

Foto: privat

Livet på fyret innebar at familien på fem verken hadde plen, naboer eller vegetasjon rundt seg. Kun sjøen.

Fra 21. juli til 16. mai levde familien alene på skjæret. I juni var det såpass lyst at de kunne ha sommerferie på land.

Men vinteren kunne bli lang.

Fisket gjennom vinduene

Kjeungskjær fyr er Norges eneste åttekantede fyrtårn.

Det står i vanskelig farvann og ble satt opp i 1880, for å varsle hvor det var trygt å ferdes langs skipsleia utenfor Ørland.

– På flo sjø er det ikke noe annet enn fyret. Det er bare dette bygget. Men på fjære sjø var det en verden rundt. Med dyr, kråkeboller og til og med blekksprut, sier Bolsø.

Kjeungen, Kjeungskjær fyr, Ørland

PÅ FYRET FOR Å LÆRE: Elin Bolsø sammen med skuespillere inne i fyret på Kjeungskjær.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Barna gav navn til de små dammene som kom fram på fjære sjø rundt fyret.

– De hadde navn på de små vannene rundt fyret, slik vi setter navn på vannene våre vi også. Dette er historier som er trivelige å lese, sier Bolsø.

Fyret er 20,6 meter høyt og fordelt på mange etasjer.

Veggene er bygd i betong, og når det var styggvær fikk ungene lov til å sitte i den brede vinduskarmen i kjøkkenet og fiske.

Det hendte også at de skjøt med pil og bue inne.

Setter pandemi i perspektiv

– Vi har nå kommet ut av en ganske interessant periode i verdenshistorien med isolering og å sitte hjemme. Og det har bare vart et års tid. Jeg tror man skjønner at de hadde et tålmod av en annen verden de som befant seg her, sier Hans Christian Moen Tangen.

Moen Tangen spiller fyrvokter Ingvald i familieforestillingen.

Kjeungen fyr, Kjeungskjær fyr i Ørland

KJØKKENVINDUET: Fra kjøkkenvinduet fikk barna lov til å fiske, når været var for stygt til at de kunne være ute.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

De tre barna kom seg ikke inn til land for å gå på skole. I stedet bodde det en lærer sammen med dem i fyret. En guvernante.

Familien var også veldig musikalsk og hadde både piano og trekkspill. Elin sin far spilte fiolin.

– Det er mye av dette som er med i forestillingen. Vi gleder oss veldig til å se den, sier Bolsø.

Heiste svart flagg

Ble livet på fyret tøft, at noe skjedde eller det var krise på noe vis, var det svarte flagget løsningen.

– Hvis det var noe utpå her, at det var uvær, at de manglet noe, hva som helst, så heiste de svart flagg. Tante Ingrid sa at hun tror det var det første de sjekket på gårdene inne på land, om det svarte flagget var oppe. Fordi hvis det var noe, så kom de øyeblikkelig, sier Elin Bolsø.

Hoff syns det er stas at familien vil dele av historiene sine med omverdenen.

O fyr med din glede, Ørland

KLAR FOR FORESTILLING: John Daniel Zon Falstad, Elisa Walle, Mari Tettli Syltern og Linn Mari Fenstad bringer historier fra Kjeungskjær fyr inn i teater.

Foto: Ingrid LIndgaard Stranden / nrk

– Nå børster vi støvet av en gammel historie som har ligget klar til akkurat det. Det er fryktelig hyggelig at vi kan fortelle om familien Bolsø, sier Hoff.

En ekstra dimensjon

Faren til Elin gikk styrmannsskole, ble sjømann og var blant annet krigsseiler under andre verdenskrig.

– Jeg tenker at dette er en veldig fin plass. Men jeg er litt usikker på om jeg ville bodd her alene som barn for meg selv. Men historiene som er fortalt fra fyret er en del av barndommen min. Jeg har vokst opp med dem, sier Elin Bolsø

– Man får en slags ekstra dimensjon av å være ute på fyret. Det er greit å være her noen timer, men når man tenker på dem som satt her år ut og år inn, uansett hvilket vær eller hvordan ting var rundt dem, så er det spesielt, sier Moen Tangen.

Ifølge Kjeungen Kystlag fikk fyret elektrisitet fra land i 1965 da det ble lagt sjøkabel ut til Kjeungskjæret.

I 1987 ble fyret automatisert, og det var ikke lenger behov for fyrvoktere.