NRK Meny
Normal

Denne er ikke sett i Nord-Europa på 100 år

– En fantastisk opplevelse, sier insektforsker Frode Ødegaard om funnet av en meget sjelden og mystisk tundrahumle. Fagmiljøer over hele verden er like begeistret.

Tundrahumle

– Blant flere hanner så jeg plutselig ei lita tundrahumle som ei prinsesse på sin lille setermjelt. En fantastisk opplevelse å kunne glede seg over det som er lite, sier insektforsker Frode Ødegaard om sitt funn i sommer.

Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Sommeren 2014 var et meget bra år for humler i fjellet, men det var spesielt ett funn i Oppdal i Sør-Trøndelag som fikk hjertet til insektforsker Frode Ødegaard til å slå litt raskere.

– Jeg så en arbeider av arten tundrahumle sitte på en blomst. Men de skal jo ikke finnes! Det er første gang den er observert i Nord-Europa på hundre år. Sist en arbeider ble funnet, var på Kola i Russland i 1913, sier han til NRK.

Frode Ødegaard

– Kanskje var jeg vitne til en del av tundrahumlas ukjente liv, sier forsker ved NINTA, Frode Ødegaard.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Nå er DNA-prøver sendt til Canada, og selve humla skal sendes til London, hvor en av verdens ledende humleforskere skal studere den nærmere.

En parasittisk art

Tundrahumla er Norges største humleart, men det Ødegaard fant var et bittelite hunn-eksemplar, altså en arbeider. Og det er nettopp det som er det sensasjonelle, for ellers finner man bare store dronninger og hanner.

– Tundrahumla er en litt mystisk art, for den snylter på andre humler. Samtidig har den ikke tatt steget helt ut og blitt det vi kaller for en gjøkhumle, sier han.

En gjøkhumle legger egg i andre humles bol og tar over bolet, slik at kun deres eget avkom blir fostret opp. Vertens arbeidere tar rollen som slaver for den nye gjøkhumledronninga. Dermed lager ikke gjøkhumlene egne arbeidere, men produserer bare hanner og nye dronninger.

LES: Sjelden humle funnet i Vestfold

– Vi er vitne til en evolusjonsprosess

– Det merkelige er at selv om også tundrahumla er parasittisk, har det vært noen ytterst få observasjoner av arbeidere av tundrahumle. Vi vet ikke hvorfor og hvordan det skjer. Kanskje kan tundrahumla enkelte år etablere et eget bol og lage egne arbeidere. Eller dette eksemplaret har ved en feil blitt produsert i et såkalt gjøkbol, sier Ødegaard.

Ødegaard tror at tundrahumla i evolusjonær tid, for hundre tusen år siden, var en sosial humle med egne arbeidere - men at den gradvis har funnet ut at det er lurt å være parasitt.

– Men evolusjon tar tid, og vi er her vitne til en prosess i evolusjonen.

LES: Knips et bilde av humla i hagen din

Tundrahumle

Tundrahumle, Bombus hyperboreus, er Norges største humle. Dronningen til venstre er sjelden, men arbeideren til høyre er ikke observert på hundre år.

Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

– Som en kanonkule gjennom lufta

Ødegaard, som er med på en verdensrevisjon av fjellhumler, sier det kan være utfordrende å lete etter de lubne insektene.

– Det er spesielt vanskelig i fjellet, for du kan gå milevis uten å se en humle. De klumper seg sammen i områder der de kan hente plantenektar, men det er det ikke alle fjellplanter som kan tilby.

Ødegaard forteller at det er lett å skille tundrahumla fra andre humler, for den er den eneste arter med helt svart bakpart.

– De kommer som en kanonkule gjennom lufta på de høyeste fjelltoppene, og er litt av et syn for de som har øynene med seg.

Insektforskeren fant imidlertid kun en tundrahumlearbeider i sommer, selv om han var tilbake på samme sted senere.

– Da fant jeg bare hanner og dronninger. Men siden det var en spesielt bra sesong i år, så jeg rundt hundre av dem i løpet av ti turer i juli.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Om få uker er en ny film som dokumenterer 100 Rosenborg -år klar
Fjellklatreren Adam Ondras suksess i Hanshelleren har gitt Flatanger omtale langt utenfor Norges grenser.