Selger matvarer, - bygger fabrikk på dyrkajord

I dag bestemte Rema at deres nye kyllingfabrikk skal bygges på Furumoen i Orkdal. Tomta består av over 100 mål dyrkajord, samt sårbare og rødlista naturområder.

Uakseptabelt

– Det er ikke akseptabelt i det hele tatt at en matprodusent bygger ned matjord.

Det sier Kari Åker, som er leder i Sør-Trøndelag bondelag.

– Vi har hatt møter med Norsk kylling, vi har snakket med politikerne lokalt, og lokallaga i Orkdalen har også gjort en innsats for å forklare at matjorda ikke bør brukes til industribygging.

Rema med ny milliardsatsing

Men altså til ingen nytte, sier Kari Åker

– Det er ei nasjonalt målsetting at det ikke skal bygges ned mer enn 4000 mål matjord pr år. Sør-Trøndelags andel av dette blir ca 300 mål, og nå går det med nesten 150 bare i denne utbygginga. Skuffende, sier bondelagslederen.

Matjorda flyttes

– Den matjorda som ligger på tomta i dag skal flyttes, og vil fortsatt bli dyrka, men på en annen plass. Det vil altså ikke forsvinne dyrkamark som følge av satsinga vår.

Det sier administrerende direktør i Norsk kylling, Kjell Stokbakken.

Ville dere bygd på denne tomta hvis det ikke hadde vært mulig å flytte dyrkajorda?

– Nei, for oss har det vært en forutsetning at jorda flyttes og nydyrkes, og Norsk kylling vil også ta kostnadene med dette arbeidet, sier Stokbakken.

Usikker framtid for kalkunbøndene

Mange kandidater

Spørsmålet om Norsk kylling skulle flytte fra Støren, og i tilfelle hvor de skulle flytte, har pågått i lang tid.

– Vi hadde i utgangspunktet 15 tomter til vurdering, men egentlig var det bare tomta på Orkanger som var stor nok for satsinga vår.

Størrelse på tomta, økonomi og transport inn /ut har også vært viktige faktorer for valget vi tok, sier Stokbakken.

– Vi har dessuten 150 bønder som leverer kylling til oss. De er spredt over hele Midt-Norge. Når vi skulle finne et sted som lå i sentrum av dette, kom også Orkdalen best ut. Nå ser vi for oss at vi kan beholde alle leverandørene våre, og det har vært ei viktig forutsetning for oss.

– Vi ser jo at det er diskusjon rundt det med dyrkajorda. Men så lenge vi erstatter jorda, og tar i mot kylling fra 150 bønder, så tror vi at de fleste vil se at dette er ei grei løsning, sier Stokbakken.

Midtre Gauldal mister hjørnesteinsbedriften: – Vi er fortsatt i sjokk

ESA-vurdering

I tillegg til diskusjonen rundt bruken av dyrkajord, er tomta også omstridt fordi det er sårbar og rødlista natur på området.

Her ligger nemlig Furumokjela, som er en kroksjø. En kroksjø er en innsjø som dannes når en sving i ei elv blir skilt fra hovedleiet til elva.

– Dette er en helt spesiell kroksjø. Den inneholder brakkvann, en blanding mellom sjøvann og ferskvann. Furumokjela er viktig for sjøøretten, så vi reagerer på at denne store kroksjøen blir ødelagt

Det sier Mads Løkeland, leder for Naturvernforbundet avdeling i Orklaregionen.

– Vi vil derfor at ESA, som er EFTAs overvåkningsorgan, skal vurdere om denne utbygginga er i strid med Vanndirektivet, EUs regler for beskyttelse av vann.

Hvis ESA tar saken, tror du det vil føre til forsinkelser for bygginga av kyllingfabrikken?

Det tror jeg ikke kommer til å skje. Jeg har vært i kontakt med ESA i andre sammenhenger, og det er ikke mitt inntrykk at de har en slik makt at de kan stille ting i bero.

Men vi vil gjerne få svar på om Vanndirektivet er mer enn ord på et papir, så denne saken blir en prøve på akkurat det, sier Løkeland.